Enkelt søk |

3 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

vrenge

verb

Opphav

norrønt rengja; av vrang

Betydning og bruk

  1. snu innsiden ut
    Eksempel
    • vrenge genseren;
    • vrenge lommene;
    • vinden vrengte paraplyen;
    • vrenge av seg de våte klærnetrekke av slik at innsiden kommer ut
  2. vri ut av naturlig stilling
    Eksempel
    • vrenge munnen til et spydig smil;
    • vri og vrenge på alt som blir sagt

Faste uttrykk

  • vrenge på ordene
    gjengi så ordene får en annen mening

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vrengje 2, vrenge 2, rengje 2, renge 2

vrengja, vrenga, rengja, renga

verb

Opphav

norrønt rengja, av (v)rangr

Tyding og bruk

  1. snu innsida ut, vri slik at vrangsida vender ut
    Døme
    • vrengje trøya;
    • vrengje av seg sokkane;
    • vrengje sjela si;
    • vrengje or seg djevelskapen
  2. (skade med å) vri;
    Døme
    • vrengje foten
  3. vri eller tvinge eitkvart ut or leiet sitt
    Døme
    • vrengje augavende det kvite i auga ut;
    • renge andletetgjere grimasar, gjere seg til
  4. gje ei rang tolking (eit rengjebilete) av noko;
    Døme
    • rette det som vrengt er;
    • vrengjande agitasjon

Faste uttrykk

  • vrengje opp ein lås
    bryte opp
  • vrengje orda
    vri på orda så dei får ei anna meining
  • vrengje seg inn på ein
    egle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge
  • vrengje seg
    vri seg til sides; oftast overf: tverke (2, vere vrangvillig

vrengje 1, vrenge 1, rengje 1, renge 1

substantiv hokjønn

Opphav

av vrengje (2

Tyding og bruk

vrang og vanskeleg person;

Fann du ordet du leita etter?