Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Enkelt søk
|
Begge ordbøkene
Begge ordbøkene
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
5 treff
.
Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
røyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
reyta
‘rive av’,
egentlig
‘få til å løsne’
Betydning og bruk
felle hår
Eksempel
hunden
røyter
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
røyte
3
III
røyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
reyta
‘rive av’,
eigenleg
‘få til å losne’
Tyding og bruk
få til å rotne
eller
til å løyse seg (opp)
Døme
regnet røyter høyet
skifte hårklednad, felle hår
Døme
hunden røyter
dovne seg, sove lenge
Døme
liggje og røyte (seg)
Faste uttrykk
røyte skinn
bløyte slik at håra losnar
Artikkelside
røyte
4
IV
røyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreyta
‘kaste, slengje ut’, truleg
samanheng
med
hrjóta
‘fare fram, støkke’
Tyding og bruk
i
uttrykk
:
Faste uttrykk
røyte or seg
slengje utor seg bitande ord; bite frå seg
røyte seg innpå
egle (på folk), byrje å krangle
Artikkelside
røyte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
røyte
(
3
III)
Tyding og bruk
(sjukdom
eller
nedbrytande krefter som valdar) rotning, hårlosning
eller liknande
Døme
røyte i hoven hos hest
;
røyte i høyet
losna hår
Døme
ragg og røyte vart spunne saman
tid med rått vêr
;
råme
Døme
ei bløyte gjer lite, ei røyte er verre
;
tømmeret låg ute i regn og røyte
Artikkelside
røyte
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
røyte
(
3
III)
Tyding og bruk
doven person, latstokk
Artikkelside
Fann du ordet du leita etter?
Ja
Nei