Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

ustand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1, 1)

Faste uttrykk

  • i ustand
    i uorden;
    ikkje i drift;
    defekt (2
    • rulletrappa er i ustand

fyr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fýrr, frå lågtysk, same opphav som tysk Feuer; jamfør engelsk fire

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje fyr på;
    • det tok fyr i papiret;
    • har du fyr?
  2. Døme
    • gå i fyren
  3. Døme
    • fyren er i ustand

Faste uttrykk

  • gje fyr
    fyre av skotvåpen
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtend
      • huset var i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • dei vart i fyr og flamme over ideen
  • ta fyr
    byrje å brenne

i ustand

Tyding og bruk

i uorden, defekt;
Sjå: ustand

ustell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dårleg stell;
dårleg styring;
Døme
  • det er (berre) ustell i landet, på garden;
  • kome, vere i el. på ustell

omkomen, omkommen

adjektiv

Opphav

av omkome

Tyding og bruk

  1. drepen, drukna, forulykka
    Døme
    • den omkomne mannen vart funnen
    • brukt som substantiv:
      • leite etter omkomne
  2. Døme
    • bilen er i ustand så eg er reint omkomen

styring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å styre
    Døme
    • stå for styringa (av ein samskipnad, ein stat)
    • herredøme, kontroll
      • miste styringa på bilen;
      • regjeringa må få styring på prisutviklinga
  2. Døme
    • styringa på bilen var i ustand
  3. i grammatikk: substantiv(isk ledd) styrt av ein preposisjon