Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
87 treff
Nynorskordboka
87
oppslagsord
saume
sauma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sauma
;
av
saum
(
1
I)
Tyding og bruk
feste i hop med nål og tråd
;
sy
Døme
saume ein kjole
;
saume sko
sy prydsaum
;
brodere
Døme
saume med farga tråd
Artikkelside
sy
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýja
Tyding og bruk
binde saman, feste med nål og tråd
;
saume
Døme
sy skjorte
;
sy sko
;
få sydd seg ei bukse
;
sy fast ein knapp
;
sy inn, om, ut ein kjole
;
sy på maskin
;
sy saman ei flengje i jakka
;
kuttet i panna måtte syast
;
sitje og sy
Artikkelside
brodere
brodera
verb
Vis bøying
Opphav
av
fransk
broder
,
opphavleg
germansk
;
samanheng med
brodd
med tyding ‘nål’
Tyding og bruk
saume ut med figurar
eller
mønster
;
sy prydsaum
Døme
brodere ein duk
;
brodere hardangersaum
i fotball: drible og småspele
Faste uttrykk
brodere ut
pynte ei framstilling med unødvendige detaljar
Artikkelside
krote
krota
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
krota
Tyding og bruk
pynte, skjere
eller
saume ut
;
lage
krot
(1)
lage
krot
(2)
Døme
krote nokre ord ned på eit papir
Artikkelside
skreddarsy
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
sy klesplagg etter individuelle mål
;
saume
(1)
Døme
skreddarsy kjolar
brukt som adjektiv:
ein skreddarsydd dress
måte til nøyaktig
Døme
ein arkitekt kan skreddarsy eit hus etter dine ynske
brukt som
adjektiv
:
ei skreddarsydd løysing
Artikkelside
stakk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stakkr
‘kufte’, truleg av
stak
(
k
)
a
‘skinn’
Tyding og bruk
skjørt
(1)
, særleg om del av bunad, folkedrakt som er fest i (oftast) livet
Døme
sy seg ny stakk
i norrøn tid: kufte eller sid trøye til å tre over hovudet
som etterledd i ord som
skinnstakk
Artikkelside
lese
lesa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
lesa
‘plukke, samle, lese’
,
i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå
latin
legere
‘samle, lese’
;
jamfør
lekse
(
1
I)
Tyding og bruk
følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk
;
forstå skriftteikn
Døme
lære å lese og skrive
;
han las høgt for ungane før dei la seg
;
ho sit og les i avisa
;
eg har lese om han på nettet
;
kan du lese av målaren?
eg er dårleg til å lese kart
tolke
(2)
,
forstå
(1)
Døme
eg les dette teiknet som R
;
han vart fristilt (les: sagt opp)
;
lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
seie fram etter skrift
;
deklamere
(1)
;
be
(
1
I
, 2)
Døme
elevane las opp dikt for foreldra
;
lese kveldsbøn
;
lese for maten
prøve å lære
;
studere
Døme
lese på leksene
;
studentane les til eksamen
;
ho las matematikk på universitetet
gje (privat)undervisning
Døme
han les med dei før norskprøva
Faste uttrykk
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
lese nokon teksten
irettesetje nokon
læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
lese seg til
lære noko ved å lese
eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
lese tankane til nokon
skjøne kva nokon tenkjer
lese ut
gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)
Artikkelside
syklubb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gruppe av personar som regelbunde møtest for å sy
i overført tyding: klubb som berre driv med kos
Døme
kommunestyret skal ikkje vere nokon syklubb
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
3
III)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (
på grunn av
sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
tråd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þráðr
;
samanheng
med
dreie
Tyding og bruk
svært tynn snor av (tvinna) tekstil, av kunstfiber
eller
av anna materiale
;
trådforma tåg, fiber
eller liknande
Døme
sy med nål og tråd
;
træ i tråden
òg i
samansetningar
som
bektråd
nervetråd
nylontråd
ståltråd
ulltråd
samanheng, samsvar
;
jamfør
raud
Døme
eg finn ingen tråd i framstillinga
;
gå som ein raud tråd gjennom boka
Faste uttrykk
henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt
eller liknande
: berre så vidt kunne bergast
i tråd med
i samvar med
;
som følgje av
leve i tråd med eigne verdiar
;
vedtaket er heilt i tråd med reglane
knute på tråden
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar
eller liknande
;
mellombels uvenskap
det er knute på tråden mellom familiane
;
diplomatiske knutar på tråden
lett på tråden
promiskuøs
miste tråden
gå surr i samanhengen
miste tråden i resonnementet
på tråden
i andre enden i ein telefonsamtale
ha mormor på tråden
samle trådane i ei hand
dirigere alle ledda i ei verksemd e l
slå på tråden
ringje opp
;
telefonere
ta opp att tråden
byrje att med noko ein har gjort tidlegare
ta opp att tråden med den årlege tradisjonen
trekkje i trådane
dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
trekkje tråd
lage, forme metalltråd i ymse dimensjonar
utan ein tråd
heilt naken
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100