Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

ruve 3

ruva

verb

Opphav

samanheng med rue (1

Tyding og bruk

  1. ta stor plass, sjå stor ut;
    gjere (mykje, lite) av seg;
    Døme
    • fjella ruver i bakgrunnen;
    • eit verk som ruver i musikkhistoria
  2. verke så eller så (stor), sjå ut til
    Døme
    • ho ruver for å vere minst ti år

ruve 4

ruva

verb

Opphav

av ruve (2

Tyding og bruk

om sår:

Faste uttrykk

  • ruve seg
    setje skorpe

rue 1, ruve 1

substantiv hokjønn

Opphav

mellomnorsk rufa

Tyding og bruk

  1. haug, dunge, stabel
    Døme
    • ei rue med flatbrød
  2. klump, klatt med ekskrement frå dyr;

ruve 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrufa

Tyding og bruk

sårskorpe, rur (1)
Døme
  • rive av ei ruve

ruven

adjektiv

Opphav

i tyding 2 jamfør norrønt rúfinn ‘bustete, pjuskete’; i tyding 1 samanheng med III ruve

Tyding og bruk

  1. romstor, ruvande
    Døme
    • høylasset er ruve
  2. pjuskete, ruskete (på håret);
    Døme
    • han la seg rund og stod opp ruven

rise 3

risa

verb

Opphav

norrønt rísa

Tyding og bruk

  1. reise seg, stå opp
    Døme
    • rise opp av senga;
    • hesten reis på bakføtene
  2. nå høgt opp eller langt fram;
    Døme
    • høyet ris i lasset

kneise

kneisa

verb

Opphav

jamfør norrønt kneikja ‘bøye bakover’ og kneik

Tyding og bruk

  1. om person: vere rank
  2. om byggverk, fjell og liknande: nå høgt opp;
    ruve
    Døme
    • fjella kneisar bak oss
    • brukt som adjektiv:
      • den kneisande katedralen

Faste uttrykk

  • kneise med nakken
    vere overlegen

fylle opp

Tyding og bruk

Sjå: fylle
  1. leggje eller tømme i så det blir fullt
    Døme
    • fylle opp tanken
  2. ta mykje plass;
    ruve
    Døme
    • sengekleda fyller så opp i bilen

ruve seg

Tyding og bruk

setje skorpe;
Sjå: ruve

trone 2

trona

verb

Opphav

av trone (1

Tyding og bruk

sitje og ruve (høg og brei)
Døme
  • trone ved enden av bordet