Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

ruven

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn		inkjekjønnbunden form
ruvenruveruventruvneruvne
Bøyningstabell for dette adjektivet (gradbøyning)
gradbøying
komparativsuperlativ
ubunden form		superlativ
bunden form
ruvnareruvnastruvnaste

Opphav

i tyding 2 jamfør norrønt rúfinn ‘bustete, pjuskete’; i tyding 1 samanheng med III ruve

Tyding og bruk

  1. romstor, ruvande
    Døme
    • høylasset er ruve
  2. pjuskete, ruskete (på håret);
    Døme
    • han la seg rund og stod opp ruven