Avansert søk

121 treff

Nynorskordboka 121 oppslagsord

reinse

reinsa

verb

Opphav

norrønt hreinsa; av rein (3

Tyding og bruk

  1. gjere rein;
    fjerne skit, avfall eller uynskte partiklar med å vaske, pusse, bruke kjemiske middel eller liknande
    Døme
    • reinse ein motor;
    • reinse dressen;
    • ho reinsa såret og la på eit plaster
  2. fjerne eller skjere vekk uynskte delar
    Døme
    • reinse fisk;
    • dei brukte heile ettermiddagen på å reinse blåbæra
  3. gjere fri for mistanke, vanære, vonde tankar, synd eller liknande
    Døme
    • ein tur ut i naturen reinsar sinnet;
    • reinse si sjel

Faste uttrykk

  • reinse lufta
    få slutt på trykt stemning;
    snakke ut
    • vi fekk endeleg reinsa lufta etter krangelen sist veke
  • reinse opp
    gjere reint;
    rydde opp
    • dei reinsar opp langs kysten etter oljeutsleppet
  • reinse språket
    gjere språket fritt for uynskte element;
    drive målrøkt
    • dei vil reinse språket for påverknaden frå engelsk
  • reinse ut
    skilje ut;
    fjerne
    • reinse ut CO2

salt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt salt; samanheng med latin sal

Tyding og bruk

  1. kvitt stoff som har skarp smak og i reinsa form blir brukt i hushaldet;
    Døme
    • vinne ut salt av sjøvatn;
    • setje til salt før steiking;
    • strø salt over agurken
  2. kjemisk sambinding bygd opp av ion
    Døme
    • basiske salt;
    • sure salt

Faste uttrykk

  • ikkje ha/tene til salt i maten
    vere svært fattig, tene svært dårleg
    • eg hadde ikkje til salt i maten;
    • dei tener ikkje til salt i maten
  • saltet på jorda
    (etter Matt 5,13) nokon som held noko friskt og uskjemt
  • strø salt i såret
    gjere vondt verre
  • ta med ei klype salt
    ikkje rekne for bokstavleg sanning
  • vege salt
    leik der ein står rygg i rygg og skiftevis bikkar kvarandre

ureinsa, ureinska

adjektiv

Opphav

jamfør reinse og reinske

Tyding og bruk

som ikkje er reinsa
Døme
  • ureinsa korn

drose 2

substantiv hankjønn

Opphav

av drjose

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein heil drose
  2. (dunge med) korn som er treskt, men ikkje reinsa

oljefilter

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

filter (1) som smørjeolja i ein forbrenningsmotor sirkulerer igjennom og blir reinsa i
Døme
  • skifte motorolje og oljefilter

slig

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; same opphav som lågtysk slick ‘leireblanda søle’

Tyding og bruk

fint knust malm som er reinsa med slemming eller vasking

rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Tyding og bruk

  1. fri for skit eller forureining
    Døme
    • vere rein på hendene;
    • brette saman reine klede;
    • rein, frisk luft;
    • vi treng reint vatn;
    • kan du gjere reint på badet?
  2. fri for hindringar eller liknande
    Døme
    • skipet kom seg ut i reint farvatn
  3. moralsk lytefri;
    Døme
    • ha reint samvit
  4. utan tilsetningar;
    Døme
    • reine fargar;
    • ein ring i reint gull;
    • han gjorde det av rein idealisme
  5. som er klar og tydeleg;
    Døme
    • reine linjer
  6. Døme
    • det var reine elendet;
    • han er reine barnet
  7. brukt som adverb: heilt (1, fullstendig (2)
    Døme
    • det gjekk reint ille;
    • ho var reint galen

Faste uttrykk

  • gjere reint bord
    • ete alt som er sett fram
    • reinske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • ha reine hender
    vere uskuldig
  • ha reint mjøl i posen
    vere uskuldig;
    ha godt samvit
  • halde buret reint
    om målvakt: ikkje sleppe inn mål
  • halde stien sin rein
    te seg ulasteleg
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • på det reine
    klarlagt
    • det er på det reine at han ikkje kjem tilbake;
    • vi må bringe på det reine kva som skjedde
  • på det reine med
    klar over
    • eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
  • rein og skjær
    klar og tydeleg;
    fullstendig
    • det var rein og skjær lygn alt saman
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • reint rulleblad
    lytefri vandel
  • reint ut
    rett og slett;
    beint fram
    • det var reint ut hjartelaust
  • snakke reint
    snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
  • syngje reint
    syngje utan falske tonar

slakt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør slakte

Tyding og bruk

  1. det å avlive (hus)dyr;
    Døme
    • kjøpe dyr til slakt;
    • selje dyr til slakt
  2. dyr som skal slaktast eller er slakta
    Døme
    • levande slakt;
    • hovudet skal sitje på slaktet
  3. kjøt eller flesk av slakta dyr
    Døme
    • kjøpe slakt
  4. det å myrde eller drepe menneske
    Døme
    • ein rein slakt av sivile
  5. hard kritikk;
    knusande dom
    Døme
    • det vart reint slakt av boka

Faste uttrykk

  • som eit slakt
    heilt utmødd
    • eg låg som eit slakt på sofaen heile helga;
    • han kryssa mållinja som eit slakt

teoretisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå gresk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller byggjer på abstrakte tankar og vurderingar;
    til skilnad frå praktisk (1)
    Døme
    • eit reint teoretisk omgrep;
    • finne ei teoretisk forklaring
  2. som gjeld teorien i eit fag, ein kunst eller ein vitskap
    Døme
    • teoretisk fysikk;
    • ha både teoretisk og praktisk røynsle
  3. som er usannsynleg, men mogleg;
    Døme
    • teoretisk kunne det vel la seg gjere;
    • vona om å finne dei var no reint teoretisk

tankespinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sett av urealistiske eller fantasifulle tankar
Døme
  • eit reint tankespinn;
  • det er berre tankespinn utan rot i røynda