Avansert søk

26 treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

helge

helga

verb

Opphav

norrønt helga

Tyding og bruk

  1. halde heilag (1);
    gjere heilag;

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
  2. innsetje i geistleg embete
    Døme
    • bli vigd til prest
  3. bruke mykje tid og krefter på noko
    Døme
    • vie livet sitt til vitskapen
  4. gje merksemd til
    Døme
    • lokalavisa vigde mykje merksemd til denne hendinga
  5. Døme
    • dei vart vigde av presten

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    bli gravlagd på kyrkjegarden

heilage

heilaga

verb

Tyding og bruk

  1. halde heilag, gjere heilag, signe;
  2. Døme
    • det hjelpte ikkje kor han heilaga seg

Faste uttrykk

  • målet helgar/heilagar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar

sakrament

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av sacrare ‘helge, innvie’

Tyding og bruk

heilag, rituell handling som etter den kristne læra er innsett av Kristus, til dømes dåp og nattverd

sanksjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av sancire ‘helge’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje sanksjon
  2. straffetiltak mot ein stat
    Døme
    • setje i verk økonomiske sanksjonar
  3. negativ reaksjon på åtferda til nokon;
    Døme
    • økonomiske sanksjonar;
    • reagere med sanksjonar

sabbat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin og gresk; frå hebraisk ‘kvile’

Tyding og bruk

helge- og kviledag hos jødane, frå fredag kveld til laurdag kveld

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammallågtysk (thie) helagon ‘(dei) heilage’

Tyding og bruk

  1. i den katolske kyrkja: avliden (1) person som er kjend heilag og blir dyrka religiøst;
    Døme
    • ho vart kåra til helgen etter at ho døydde
  2. from (1) og asketisk person
    Døme
    • han hadde slett ikkje vore nokon helgen
  3. opphøgd ideal (1, 2)
    Døme
    • han er ein helgen for fansen

britannisk

adjektiv

Opphav

av latin Britannia; det romerske namnet på England, Skottland og Wales

Tyding og bruk

som gjeld det historiske Britannia
Døme
  • ein britannisk helgen;
  • den britanniske kongen

Faste uttrykk

votivgåve

substantiv hokjønn

Opphav

av votiv-

Tyding og bruk

gåve som er lova eller gjeven som takk til ein gud, ein helgen eller ein heilagdom

votiv-

i samansetning

Opphav

av latin votivus, av vovere ‘love høgtideleg’; samanheng med votum

Tyding og bruk

som er lova eller gjeven som takk til ein gud, ein helgen eller ein heilagdom;
i ord som votivfunn og votivgåve