Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
62
oppslagsord
fortelje
fortelja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
norrønt
fyrtelja
,
jamfør
for-
(
2
II)
;
samanheng meg
tale
(
1
I)
Tyding og bruk
gje ei munnleg framstilling
;
gje att,
skildre
;
seie
(3)
,
opplyse
(1)
Døme
fortelje eit eventyr
;
fortel meg om det som hende!
kven har fortalt det?
minnesmerka fortel mykje
;
ikkje alle historier let seg fortelje
Artikkelside
sanningsord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ord som fortel sanninga
manande ord
;
alvorsord
Døme
ho sa han nokre sanningsord
Artikkelside
oppklaringsprosent
,
oppklåringsprosent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tal som fortel kor stor del av politisaker som blir oppklarte, målt i prosent
Døme
politiet jobbar mot ein høgare oppklaringsprosent
Artikkelside
-kubikkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
etterledd i ord for motorar eller motorsyklar der førsteleddet fortel kor stort sylindervolumet er
Døme
kjøpe seg ein 250-kubikkar
Artikkelside
forteljarstemme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stemme
(
1
I
, 1)
eller person som fortel historia i ein tekst, ein film
eller liknande
;
forteljarrøyst
Døme
romanen skiftar forteljarstemme kvart kapittel
;
ei tydeleg forteljarstemme
Artikkelside
forteljarrøyst
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
røyst
(2)
eller person som fortel historia i ein tekst, ein film
eller liknande
;
forteljarstemme
Døme
ho er forteljarrøysta i filmen
Artikkelside
nytestament
,
nytestamente
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form
eintal
: skriftene i Det nye testamentet
Døme
Nytestamentet fortel om Jesu liv
bok som inneheld Det nye testamentet
Døme
dele ut
nytestament
til konfirmantane
Artikkelside
-låten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
-látr
, av
lát
‘åtferd’
;
jamfør
bokmål
-laden
Tyding og bruk
som er slik i veremåte som førsteleddet fortel om
;
voren
(2)
;
i ord som
smålåten
,
storlåten
og
søtlåten
Artikkelside
munter
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
i godt humør
;
lystig, livleg, skjemtesam
Døme
ein munter fyr
;
vere i muntert lag
;
muntre historier
brukt som adverb:
han fortel muntert om barndomen
som muntrar opp
Døme
muntre fargar
;
muntre historier
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snut
(1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(4)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky/nasen i vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett for nasen på nokon
like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100