Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

bord 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk borða i silkiborða; frå lågtysk ‘kant’

Tyding og bruk

  1. rand, kant på tøystykke som skil seg ut med ulik farge eller mønster;
    breitt, flatt band eller brei remse brukt til pryd på klede
    Døme
    • over akslene hadde dei brodert smale bordar

borde 2

borda

verb

Uttale

boˊre

Opphav

norrønt borða ‘setje fram mat, ete’; av bord (2

Tyding og bruk

  1. leggje eit fartøy inntil eit anna og gå om bord i det;
    Døme
    • kystvakta borda ein trålar i den trålfrie sona