Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

bergrygg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

langt, smalt berg

skjer 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sker; av skjere (3

Tyding og bruk

bergrygg i sjøen, like under eller litt over vassflata
Døme
  • sjøen braut over båar og skjer

Faste uttrykk

  • skjer i sjøen
    vanskar
    • skjer i sjøen dukka opp, blant anna finanskrisa

kne

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kné

Tyding og bruk

  1. ledd mellom lår og legg
    Døme
    • krype på kne og olbogar;
    • slå seg på kneet;
    • ha vondt i knea;
    • han låg på kne på golvet
  2. framsida av kne (1) og den nedre delen av låret;
    jamfør fang (2)
    Døme
    • sitje på kneet til faren
  3. del av bukse som dekkjer framsida på kne (1);
    utposing på buksebein
    Døme
    • ei bukse med hol på kneet;
    • få kne i buksene
  4. i botanikk: ledd på stengel
  5. vinkelforma del av noko;
    Døme
    • kne på vassrøyr
  6. krapp sving på fjord, elv, dal og liknande;
    smal bergrygg

Faste uttrykk

  • be på sine kne
    be inntrengjande om noko
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise seg underdanig eller vise respekt for
  • falle på kne
    knele
    • ho fall på kne og bad
  • i kne
    med minst eitt av knea mot underlaget
    • sige i kne under børa
  • ikkje nå/rekkje til knea
    ikkje kunne måle seg med
    • han når ikkje faren til knea som musikar;
    • den nye spelaren rekk ikkje dei andre til knea når det gjeld resultat
  • kome/vere på knea
    bli eller vere dårleg stelt økonomisk eller psykisk
    • økonomien er på knea;
    • eg har kome på knea etter ulykka
  • skjelve i knea
    vere redd
  • stå på kne
    ha eitt eller begge knea mot eit underlag
  • til knes
    • opp til kneet
      • stå til knes i vatn;
      • kjolen rekk til knes
    • heilt, fullstendig
      • stå til knes i korrupsjonssaker
  • tvinge nokon i kne
    presse nokon til lydnad
  • vatn i kneet
    tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
  • vere på knea etter nokon
    vere forelska i nokon

bergrabb, bergrabbe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten bergrygg

bergkam

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

langt, smalt berg (3);

grad 2

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Grat ‘bergrygg, ryggrad’

Tyding og bruk

  1. skarp kant på eit arbeidsstykke (til dømes etter sliping eller støyping)
  2. skrått innskoren kant på trestykke som skal fellast saman

kleiv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kleif; samanheng med klive

Tyding og bruk

bratt bakke, bergrygg med veg eller sti over

rane 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rani ‘tryne, fremste enden av’

Tyding og bruk

fjellpynt, bergrygg, rinde;
odde, pynt