Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
38 treff
Nynorskordboka
38
oppslagsord
stake seg
Tyding og bruk
Sjå:
stake
skuve seg framover med skistavar
Døme
skiløparen staka seg inn på andreplass
gå stivt, tungt og seint
;
stave eller stolpre seg fram med stav
Døme
det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside
stake
2
II
staka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
staka
;
av
stake
(
1
I)
Tyding og bruk
merke veg, sti
eller liknande
med å setje opp stakar
eller liknande
opne ei trong passasje med ei bøyeleg stong, stålfjør
eller liknande
Døme
stake opp ei kloakkleidning
skuve fram (med stake eller skistavar)
Døme
stake ein elvebåt
;
skiløparen staka oppover bakken
Faste uttrykk
stake ut/opp
setje opp stakar for å markere veg, sti
eller liknande
bestemme kva ein skal gjere
;
planleggje
regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs
;
vi staka oss opp ei ny retning
stake seg
skuve seg framover med skistavar
skiløparen staka seg inn på andreplass
gå stivt, tungt og seint
;
stave eller stolpre seg fram med stav
det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside
stake
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med sisteleddet i
norrønt
lýsistaki
;
opphavleg
‘noko stivt og fast’
Tyding og bruk
lang, rett stong brukt til merke, reiskap
og liknande
;
staur
(1)
Døme
merkje ein veg med stakar
;
skuve ut båten med ein stake
stang brukt som
sjømerke
Døme
innseglinga var merkt med stakar
lysestake
Døme
setje lyset i staken
lang, mager person
Døme
kven er den staken der?
Artikkelside
papp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
opphavleg av
latin
pappare
‘ete’
Tyding og bruk
tjukt og stivt papirprodukt
;
kartong
(1)
Døme
ei eske av papp
;
brett pappen før du kastar han
som etterledd i ord som
bylgjepapp
takpapp
i
bunden form
eintall: hovudet
Døme
ingenting går inn i pappen hennar
Faste uttrykk
raud i pappen
raud og varm i andletet av sinne, skam
eller liknande
ho vart raud i pappen da dei skulda henne for underslag
;
han var raud i pappen da han opna døra
tett/tjukk i pappen
dum, teit
er du heilt tett i pappen?
han var litt tjukk i pappen
Artikkelside
tjukningsmiddel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
middel
(
1
I)
brukt for å gjere matvare, væske
eller liknande
fastare eller seigare
;
stive
(
1
I)
,
fortjukkingsmiddel
Døme
stivt syltetøy får du ved å tilsetje tjukningsmiddel
Artikkelside
stål
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stál
,
opphavleg ‘noko stivt og hardt’
;
samanheng
med
stag
Tyding og bruk
samnemning for jernlegeringar som ein kan
smi
(1)
Døme
rustfritt stål
;
ei øksegg er av stål
;
berebjelkar av stål
som etterledd i ord som
armeringsstål
profilstål
spesialstål
del av gjenstand eller reiskap av
stål
(
2
II
, 1)
;
jamfør
skeisestål
Døme
skifte stålet i dreiebenken
pengar,
gryn
(5)
Faste uttrykk
ha nervar av stål
vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
mjukt stål
smijern
vilje av stål
sterk vilje
ein gut med vilje av stål
;
ho har vilje av stål
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som ikkje
eller
vanskeleg lèt seg bøye
;
uelastisk,
motsett
mjuk
Døme
skiene var altfor stive
;
ein bil med stive fjører
;
harde og stive sko
;
ein stiv perm, snipp
;
stivt, stridt hår
;
ha ein stiv fot
støl
(
2
II)
vere gammal og stiv
urørleg
bli stiv av skrekk
tjukk
fløyten ville ikkje bli stiv
lite naturleg, ufri
;
tilgjord
Døme
vere stiv og keitete
;
helse litt stivt
;
eit stivt smil
hardnakka
,
ubøyeleg
Døme
vere stiv og strid
dugande
;
stø
(
3
III)
,
trygg
Døme
(ikkje) vere stiv i engelsk
dryg
,
urimeleg
Døme
halde stive prisar
hard
,
kraftig
blåse stivt
;
stiv kuling
heil og full
sitje i to stive timar
Faste uttrykk
sjå stivt på
sjå vedvarande og intenst på
ho såg stivt på oss
Artikkelside
stire
stira
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stíra
Tyding og bruk
sjå stivt og lenge på noko
;
glane
(
2
II)
,
glo
(
2
II)
Døme
stire lengtande etter noko
;
stire tankefullt framfor seg
;
kva er det du stirer slik på?
Artikkelside
bust
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bu
(
r
)
st
Tyding og bruk
stridt og stivt hår
;
grovt hår på dyr
Døme
slaktaren skrapar bust av griseskrotten
del av børste, kost
eller liknande
som består av stive hår eller liknande materiale
Døme
ein tannbørste med mjuk bust
;
dørmatte med bust
Faste uttrykk
reise bust
om dyr: reise håra på nakke og rygg som teikn på sinne
om person: bli harm
;
gjere motstand
så busta fyk
med stor intensitet
;
på harde livet
slåst så busta fyk
;
dei kranglar så busta fyk
Artikkelside
tagl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tagl
Tyding og bruk
langt og stivt hår i hale på visse dyr, særleg hest
lange trevlar av lin som er ferdig til spinning
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100