Avansert søk

24 treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

stift 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stiv

Tyding og bruk

  1. liten, kvass nagle (av metall)
    Døme
    • feste golvlista med stiftar
  2. metalltråd bøygd i rette vinklar til ha i ein stiftemaskin
  3. lang og smal (oftast sylindrisk) reiskap
  4. nål i pickup (2) på platespelar
    Døme
    • senke stiften ned til vinylplata

Faste uttrykk

  • slå stiften
    setje hendene i underlaget, kaste seg over hovudet og kome ned på føtene

splint 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med splitte

Tyding og bruk

  1. stykke som er rive av med knusing, sprenging eller liknande;
    Døme
    • gå i splintar
  2. liten nagle til å setje gjennom hol i ein aksling, bolt eller liknande

Faste uttrykk

  • splint i auget
    forvrengt syn på røynda
    • ein splint i auget som fekk ho til å sjå annleis på vår eiga tid

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘tapp’

Tyding og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller liknande, brukt som propp eller til å binde saman eller feste noko med
  2. tettvaksen person (særleg gut eller mann)
    Døme
    • han var ein kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna

nagle 2

nagla

verb

Opphav

norrønt negla

Tyding og bruk

feste med naglar
Døme
  • nagle saman plankar;
  • dei måtte nagle lårbeinet på brotstaden

Faste uttrykk

  • som nagla fast
    urørleg av spenning eller skrekk
    • ho stod som nagla fast

splittnagle

substantiv hankjønn

Opphav

av splitt

Tyding og bruk

liten nagle som er kløyvd i enden

splitt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. innsnitt eller spalte, særleg i tøy eller klede
    Døme
    • ei jakke med splitt i ryggen
  2. liten nagle som er kløyvd i enden

som nagla fast

Tyding og bruk

urørleg av spenning eller skrekk;
Sjå: nagle
Døme
  • ho stod som nagla fast

blindnagle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

usynleg (tre)nagle som bind saman stokkar eller fjøler

krossfeste, korsfeste

krossfesta, korsfesta

verb

Tyding og bruk

  1. feste (2, 1) eller nagle ein person på ein kross som dødsstraff
  2. i overført tyding, i bibelmål: kue, tvinge (2
    Døme
    • krossfeste den gamle menneskenaturen

årette 2

åretta

verb

Opphav

av årette (1

Tyding og bruk

drive, setje årette (1 i (nagle, økseskaft og liknande)
Døme
  • årette øksa