Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

renne 3

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. om væske eller masse: strøyme, flyte, sige
    Døme
    • tårene renn;
    • elva rann strid;
    • Lågen renn ut i Mjøsa;
    • kornet har runne ut av sekken;
    • stearinlyset renn
    • brukt som adjektiv:
      • rennande vatn
  2. gje frå seg eller bli fylt av væske
    Døme
    • krana på badet rann;
    • båten rann full av sjø
    • brukt som adjektiv:
      • rennande nase;
      • ha rennande auge
  3. kome i fart;
    gli
    Døme
    • eg rann ned skiløypa;
    • sinnet rann av han
  4. kome opp, stige opp;
    jamfør solrenning
    Døme
    • dei må dra før sola renn;
    • dagen rann med strålande sol
  5. spire, gro
    Døme
    • blad som renn frå lauk og frø;
    • åkeren rann

Faste uttrykk

  • lyge så det renn av ein
    fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
    • vitna lyg så det renn av dei
  • renne i auga
    gjere inntrykk;
    falle i auga
  • renne inn
    kome i store mengder;
    strøyme inn
    • pasningane sat og måla rann inn
  • renne nokon i hug
    hugse, minnast;
    kome i hug
    • det rann meg i hug
  • renne over
    • flyte ut over kanten
      • ølet har runne over
    • breste (2, 4)
      • det rann over for meg
  • renne ut i sanden
    ikkje føre til noko
    • planen rann ut i sanden
  • renne ut
    • strøyme ut
      • alt vatnet har runne ut
    • nå endepunktet;
      kome bort;
      løpe ut
      • året rann ut

renne 4

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. fare av garde;
    springe, løpe;
    Døme
    • renne sin veg;
    • dei rende gatelangs
  2. la seg gli;
    Døme
    • renne på ski;
    • dei har rent på skeiser i to timar
  3. køyre eller støyte mot;
    fare i ei viss retning
    Døme
    • dei rende i hop;
    • renne på ein båt
  4. la renne (3, 1) eller strøyme;
    helle, tømme
    Døme
    • renne saft på ei flaske;
    • renne i seg øl
  5. stikke, støyte;
    la gli, gje fart;
    Døme
    • renne kniven i nokon;
    • ho rende hovudet mot muren;
    • dei har rent skuta i senk;
    • renne tømmer
  6. Døme
    • renne garn på snella
  7. leggje opp tråden til ein vev (på rennebom)
    Døme
    • renne veven

løping, lauping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å løpe (1)
Døme
  • drive med løping og sykling

løpebane, laupebane

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. i idrett: bane til å løpe på
  2. i overført tyding: livsløp, karriere (1)
    Døme
    • ei kriminell løpebane;
    • ho starta den politiske løpebana si tidleg

løp, laup 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlaup

Tyding og bruk

  1. det å løpe (1)
    Døme
    • veksle mellom gonge og løp
  2. i idrett: tevling der deltakarane skal bevege seg ein viss distanse på kortast mogleg tid
    Døme
    • vinne to av tre løp;
    • fullføre løpet;
    • dei måtte bryte løpet
  3. det å vere i rørsle langs ei bane eller lei
    Døme
    • felebogen spratt i løp opp og ned på strengane
  4. om tid: det å gå;
    jamfør i løpet av
    Døme
    • i åras løp vart rollene bytte om
  5. det å strøyme eller renne
    Døme
    • elva har uhindra løp ned dalen;
    • gje kjenslene fritt løp
  6. røyr, renne, kanal eller liknande som noko kan passere gjennom eller bevege seg langs
    Døme
    • bekken delte seg i fleire løp;
    • ein tunnel med to løp
  7. pipe eller røyr på skytevåpen der prosjektilet blir skote ut
    Døme
    • ei hagle med to løp

Faste uttrykk

  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • i det lange løp
    på lang sikt;
    i lengda
    • fast eigedom er ei god investering i det lange løp
  • køyre sitt eige løp
    gjere som ein sjølv vil, same kva andre gjer eller meiner
  • løpet er køyrt
    det er for seint å gjere noko (med saka eller situasjonen)
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre

løpegard, laupegard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

innhegning for dyr der dei kan løpe fritt;
Døme
  • sleppe hunden ut i løpegarden

løpetid, laupetid

substantiv hokjønn

Opphav

av løpe

Tyding og bruk

  1. brunsttid for visse hodyr
    Døme
    • ei tispe i løpetida
  2. tidsrom ei avtale skal gjelde for;
    tid mellom utferding og forfall av lån eller veksel
    Døme
    • lånet har ei løpetid på 15 år

løpesko, laupesko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sko til å løpe med, tilpassa ulike underlag og ulike brukarar

løype 4

løypa

verb

Opphav

norrønt hleypa ‘få til å løpe’, kausativ av hlaupa ‘løpe’

Tyding og bruk

  1. få til å gli eller renne (nedover)
    Døme
    • løype tømmeret ned til fjorden
  2. gli på snø eller is;
    renne, til dømes på ski
  3. få mjølk til å oste seg;
    Døme
    • løype mjølk
  4. gje eit lett oppkok;
    halvsteikje
  5. få til å losne;
    rive av;
    flekkje bork av
    Døme
    • løype never;
    • løype bjørk

løpande, laupande

adjektiv

Opphav

av løpe

Tyding og bruk

  1. som løper
    Døme
    • ho felte ein løpande hjort
    • brukt som adverb:
      • hunden kom løpande
  2. som går føre seg kontinuerleg;
    som stadig kjem att
    Døme
    • løpande utgifter;
    • vere i løpande dialog med kommunen;
    • reglane er under løpande vurdering
    • brukt som adverb
      • halde nokon løpande orientert
  3. som dannar éi målbar eining av ei viss utstrekning eller lengd
    Døme
    • selje skurlast i løpande meter

Faste uttrykk

  • på løpande band
    som går i eitt utan avbrot;
    kontinuerleg
    • tragediene følgjer på løpande band