Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 86 oppslagsord

denaturere

denaturera

verb

Uttale

denatureˊre; deˊnaturere

Opphav

av fransk de- og nature ‘natur’; jamfør de-

Tyding og bruk

endre dei naturlege eigenskapane til;
gjere udrikkeleg ved å setje til gift- eller smaksstoff
Døme
  • proteina blir denaturerte ved oppvarming;
  • denaturere alkohol
  • brukt som adjektiv
    • denaturert sprit

bygdebok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok som greier ut om natur, ætte- og gardssoge, kulturliv og næringsliv i ei bygd eller eit bygdelag

bryne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brýni; av bryne (2

Tyding og bruk

avlang natur- eller kunststein til å kvesse egga på ljå, øks eller liknande med

beundrar

substantiv hankjønn

Uttale

beunˊdrar

Tyding og bruk

  1. person som beundrar noko eller nokon
    Døme
    • ho er ein stor beundrar av norsk natur
  2. Døme
    • ha mange beundrarar

avkle, avklede

avkleda

verb

Opphav

norrønt afklæða

Tyding og bruk

  1. særleg i religiøst språk: leggje av seg
    Døme
    • avkle seg ein syndig natur
  2. i overført tyding: avdekkje;
    Døme
    • politikken deira vart avkledd;
    • fotballaget vart avkledd av motstandarane

art

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk ‘natur, medfødd eigenskap’

Tyding og bruk

  1. eigenskapane til noko eller nokon;
    Døme
    • eit problem av åndeleg art;
    • tilfelle av denne arta;
    • skaden er av ei alvorleg art;
    • køyretøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individa får einsarta avkom med evne til å få eige avkom
    Døme
    • ei art i bjørnefamilien;
    • truga arter;
    • ta vare på mangfaldet av arter
  3. medfødd eigenskap;
    (naturleg) anlegg
    Døme
    • det er vanskeleg å endre arta si