Nynorskordboka
tilbedar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tilbedar | tilbedaren | tilbedarar | tilbedarane |
Tyding og bruk
- person som tilber noko eller nokon
- som etterledd i ord som
- soltilbedar
- ivrig friar
Døme
- ho sleit med å halde tilbedarane på avstand