Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
92
oppslagsord
tyende
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
tene
(
1
I)
Tyding og bruk
forelda:
tenar
,
hushjelp
tenarskap
Artikkelside
time
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tími
‘tid, gong’
Tyding og bruk
tidseining lik
¹⁄₂₄
av eit døgn
Døme
det er 60 minutt i ein time
;
åtte timars arbeidsdag
;
fartsgrensa er 50 km i timen
;
tene, ha, få 95 kr (i) timen
som etterledd i
kilowatt-time
klokketime
undervisningsperiode, oftast på 40
eller
45 minutt
Døme
få fri siste timen
som etterledd i
norsktime
skuletime
speletime
undervisningstime
tid
(
1
I
, 4)
,
tidspunkt
,
tidsrom
,
stund
Døme
i ellevte timen
–
(etter Matt 20,6–16) el. nyare:
som etterledd i
nattetime
skreddartime
avtale om tidfest stund til å utføre teneste
Døme
få, tinge time hos frisøren
;
eg har time hos legen kl. to
som etterledd i
konferansetime
tannlækjartime
Faste uttrykk
ein times tid
om lag ein klokketime
arbeide, vere borte ein times tid
i tolvte timen
i siste liten, svært seint
på timen
straks
timen er komen
tida (då noko avgjerande hender) er inne
Artikkelside
tent
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
tene
(
1
I)
Tyding og bruk
Døme
lettent
;
veltent
Artikkelside
tenleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tene
(
1
I)
Tyding og bruk
høveleg
,
gagnleg
Døme
tenleg
for saka
Artikkelside
tenar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þénari
Tyding og bruk
person tilsett i større hushald for å varte opp og greie med praktiske gjeremål
Døme
eit herskapleg hus med mange tenarar
mannleg person tilsett i teneste på gard
;
tenestdreng
,
tenestegut
person som skal
tene
(
1
I
, 3)
nokon
;
hjelpar
Døme
ein tenar for folket, landet
;
Herre, tenaren din høyrer!
–
1. Sam 3,9
datamaskin
som lagrar og leverer innhald til andre datamaskinar
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stórr
Tyding og bruk
som tek mykje plass
eller
rom
;
diger, dryg, svær,
motsett
liten
Døme
ei stor bygd
;
store hus
;
vekse seg stor og sterk
;
vere stor for alderen
;
ein stor flokk, familie
som uttrykk for redsle
eller
undring:
gjere store auge
brei
eit stort smil
god
,
varm
ha eit stort hjarte
i
musikk
:
den store oktaven
–
oktaven nedanfor den vesle oktaven
som gjer mykje av seg
;
monaleg
,
omfattande
Døme
ei stor verksemd
;
Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør
;
tene store pengar
;
ein stor del av folket
;
stor skilnad
;
gjere stor skade
;
i stor målestokk
;
selje, kjøpe i stort
;
gjere nokon ei stor teneste
vesentleg
,
viktig
eit av dei store politiske spørsmåla føre valet
;
det store spørsmålet er ...
;
dra opp dei store linjene
;
i store drag
;
ei stor glede, sorg
høg
(
2
II)
(ikkje) ha store tankar om noko(n)
sterk
bruke store ord
ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
kor stor vart fangsten?
huset er 104 m
2
stort
som
adverb
glede seg stort over, til noko
;
dominere stort
med nekting
ikkje ete stort
;
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
;
ho kan ikkje vere stort over 20 år
i
komparativ
arbeide for større rettferd
absolutt
komparativ
: heller dryg
ein større lekkasje
;
det var ikkje noko større med snø
i
superlativ
med største glede
som har høg (sosial) stilling
Døme
vere ein stor mann i kommunen
dugande
,
vidkjend
ho har vorte ein stor forskar
;
ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann
;
det blir nok noko stort av henne
ovmodig
bli, vere stor på det
fin
,
flott
(
3
III)
Døme
(ikkje) vere stort van
;
halde ein stor middag, eit stort selskap
ikkje småleg
vere stor nok til å vedgå ein feil
;
sjå stort på det
ordentleg
,
retteleg
du er ein stor tosk, ein stor unge
full
,
heil
(
1
I)
den store kjærleiken
fullstendig
det store tomrommet
i utrop:
du store Gud, kinesar, min!
Faste uttrykk
i det store og heile
jamt over, generelt
store og små
vaksne og barn
vere stor i kjeften
òg: bruke sterke ord, vere sleivet i kjeften, skrøyten
Artikkelside
spare
spara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
spara
;
av
spar
(
3
III)
Tyding og bruk
leggje til side, ikkje bruke
Døme
spare 500 kr i månaden
;
spare nykjolen til jul
bruke mindre
spare og spinke
;
du sparer pengar på å nytte tilboda
;
spare plass, tid
la vere å gjere
spar deg bryet
;
spare på kreftene
frita
,
live
(
5
V)
,
skåne
Døme
spare ein for noko
;
dei brutale soldatane sparte ingen i landsbyen
;
han sparer seg aldri (i arbeidet)
i
uttrykk
Faste uttrykk
ikkje spare på
vere raus
spare inn
tene, vinne inn
spare opp
leggje seg opp, samle
spare ut
skjere ut, lage opning
Artikkelside
spekulativ
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
djuptenkt
, grublande
Døme
ein spekulativ natur, type
som byggjer på rein tenking (og ikkje røynsle)
ei spekulativ tolking
som er gjord (berre) for å tene pengar utan omsyn til etiske verdiar
Døme
spekulative filmar, grammofonplater
Artikkelside
sope
sopa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sópa
Tyding og bruk
reinse med kost
;
feie
(1)
Døme
sope golvet
;
stormen sopte hus og bryggjer på sjøen
;
sope i hop, saman noko
;
sope inn pengar
–
tene grovt
Artikkelside
slump
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
slumpe
Tyding og bruk
hende
(
1
I)
;
tilfelle, (heldig) treff
Døme
det var reine slumpen at eg fann det att
(god) del
;
mengd
,
samling
Døme
tene ein (god) slump pengar
rest
Døme
kjøpe slumpen
;
drikke slumpane
skvalp
Faste uttrykk
på slump
på det uvisse, på måfå
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100