Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 110 oppslagsord

vernesko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(kraftig) sko som skal verne mot skadar
Døme
  • anleggsarbeidarar bør bruke vernesko

vernehytte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

til dømes på traktorar: førarhytte som skal verne mot ulykker

vernehjelm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hjelm som skal verne hovudet mot slag og støytar

vernefør

adjektiv

Opphav

av før (1

Tyding og bruk

i stand til å verne noko (med våpen)

vernebøyel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bøyel som skal verne mot skadar og ulykker
Døme
  • vernebøyel på motorsag

vern

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vernd, vǫrn; samanheng med verje (2

Tyding og bruk

  1. det å verne;
    noko som tryggjer, gjev ly mot eitkvart
    Døme
    • skogen gjev vern mot fjellvinden;
    • eit vern mot ytre fiendar;
    • bruke fordommane til vern mot nye tankar
  2. samskipnad, lag (6) som vernar
    Døme
    • heimevern;
    • ordensvern

verje 2

verja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

halde fri, varne
Døme
  • verje landet;
  • verje hus og heim;
  • verje sine eigne interesser;
  • verje seg og sine;
  • moloen ver hamna mot havet

varne

varna

verb

Opphav

norrønt varna; av var (3

Tyding og bruk

verne om, frede

vakte

vakta

verb

Opphav

norrønt vakta, frå lågtysk; av vakt (1

Tyding og bruk

  1. passe på, ha tilsyn med, sjå etter;
    • vakte inngangen;
    • vakte nokon mot farar
  2. refleksivt:
  3. i presens partisipp:
    • vaktande auge

Faste uttrykk

  • vakte på
    halde auge med (nokon)
  • vakte seg for
    halde seg unna (noko)

ungskog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • verne om ungskogen