Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 121 oppslagsord

kvild 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hvíld

Tyding og bruk

  1. det å kvile;
  2. roleg stund, avslappa tilstand;
    Døme
    • få seg ei lita kvild

maksvêr, maksver

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mak (1

Tyding og bruk

roleg vêr med svak vind

slingrekøye, slingrekøy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

køy om bord i fartøy som er opphengd slik at ho heng heller roleg under slingring

harmonisk

adjektiv

Opphav

av latin harmonicus; av gresk harmonikos ‘samstemd’

Tyding og bruk

  1. vel tilpassa eller samsvarande;
    likevektig, roleg, fredsam;
    jamfør harmoni (2)
    Døme
    • eit harmonisk heile;
    • vere i ein harmonisk tilstand;
    • eit roleg og harmonisk menneske;
    • harmoniske tilhøve

Faste uttrykk

  • harmonisk mollskala
    mollskala der sjuande trinn er høgd

ei 2

adverb

Opphav

norrønt eigi, opphavleg ne eigi, der ne er nekting; samanheng med nei (2

Tyding og bruk

Døme
  • anten du vil eller ei

Faste uttrykk

  • den gong ei
    slik var det ikkje;
    det lykkast ikkje
    • ho trudde det skulle gå roleg føre seg, men den gong ei;
    • dei prøvde å kome seg heim etter uvêret, men den gong ei
  • ei heller
    heller ikkje
    • oppmøtet var det ingen ting å seie på, ei heller loddsalet

forhalde

forhalda

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk ‘halde tilbake, halde fast ved’

Faste uttrykk

  • forhalde seg til
    • ta stilling til;
      ta omsyn til;
      handtere
      • forhalde seg til realitetane;
      • dei måtte forhalde seg til mykje informasjon samstundes;
      • noko som er vanskeleg å forhalde seg til
    • ha eit visst forhold til;
      relatere til
      • variablane forheld seg til kvarandre som det går fram av formelen
  • forhalde seg
    • oppføre seg;
      fare fram;
      vere
      • ein lyt forhalde seg roleg;
      • saka forheld seg slik dei seier
    • vere ein samanheng;
      ha seg;
      vere (4
      • dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar

avbalansert

adjektiv

Opphav

av avbalansere

Tyding og bruk

likevektig, balansert
Døme
  • ei avbalansert framstilling;
  • ein roleg og avbalansert person

sindigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere roleg og sindig;

fatta

adjektiv

Opphav

av fatte (2)

Tyding og bruk

Døme
  • vere bleik, men fatta

værig, værug

adjektiv

Opphav

av vær (3

Tyding og bruk

  1. som finst, som er til;
    som er (slik eller slik)
    Døme
    • gladværig;
    • ingen værig ting;
    • alle værige slag
  2. Døme
    • værig og still