Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2389
oppslagsord
puss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
pusse
(
1
I)
Tyding og bruk
det å
pusse
(
1
I
, 1)
;
gjere rein
;
børste
Døme
dyra liker stell og puss
som etterledd i ord som
båtpuss
skopuss
tannpuss
stas
(1)
,
pynt
(
2
II)
Døme
vere i sin beste puss
lag av kalk, mørtel
eller liknande
,
til dømes
på mur
Døme
pussen skala av
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Tyding og bruk
brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
maten står på bordet
;
sitje på benken
;
liggje på stranda
;
lese på senga
;
biletet heng på veggen
;
stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
det er vatn på flaska
;
ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
bu på ein gard
;
vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
vere heimehøyrande på Stord
;
bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
gå på konsert
;
vere på skulen
;
dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
kome seg på beina
;
stå på hendene
;
ha hår på brystet
;
træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
setje seg på sykkelen
;
gå på ski
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
taket på huset
;
ulla på sauen
;
enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
breidda på vegen
;
fargen på veggen
;
storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
gleda er på mi side
;
ta noko på seg
;
helse på nokon
;
vente på noko
;
få tid på seg
;
kjenne noko på seg
;
sove på saka
;
vere ekspert på fleire område
;
resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
midt på dagen
;
på sine gamle dagar
;
gjere noko på ein time
;
hytta har ikkje vore i bruk på år og dag
;
eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje
;
etter
(
2
II
, 8)
Døme
tusen på tusen
;
gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
på eigen kostnad
;
vere på jakt
;
klare seg på eit vis
;
ta fisk på garn
;
skyte på langt hald
;
truge nokon på livet
;
køyre på høggir
;
krevje husleige på forskot
;
lese bøker på engelsk
;
spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
stor på vokster
;
på godt og vondt
med hjelp av
Døme
motoren går på bensin
;
konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
ein fisk på to kilo
;
ein sum på 1 000 kr
;
ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
lyfte på hatten
;
gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon
;
mot
Døme
rope på nokon
;
sjå på tv
;
han tittar på henne
brukt som
verbalpartikkel
Døme
drive på med noko
;
det fryser på
;
det stod ikkje lenge på
;
det tok hardt på
;
vinden står på
;
kan eg sitje på med deg?
slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
kle på seg
;
la vente på seg
;
han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
tv-en er på
;
lyset står på
Faste uttrykk
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside
pålegging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å leggje noko på
Døme
pålegging av kjetting
som etterledd i ord som
handspålegging
kransepålegging
det å belaste
Døme
pålegging av pliktar
Artikkelside
pålegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
auke
(
1
I)
,
tillegg
Døme
han fekk pålegg i løna
som etterledd i ord som
lønspålegg
ost, kjøt
eller liknande
som ein legg på brødskive
Døme
setje fram brød og pålegg
som etterledd i ord som
kjøtpålegg
påbod
,
ordre
(1)
Døme
etter pålegg frå departementet
;
få pålegg om noko
;
gje pålegg om fjerning av avfall
Artikkelside
pølse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
pylsa
Tyding og bruk
matrett av finhakka kjøtblanding, innmat
eller liknande
, stappa i dyretarm
eller
syntetisk etterlikning av dyretarm
Døme
pølser kan kokast, steikjast, røykjast og spekjast
;
varme pølser med brød
som etterledd i ord som
blodpølse
knakkpølse
spekepølse
noko som liknar på ei
pølse
(1)
i fasong
som etterledd i ord som
sjøpølse
vindpølse
Faste uttrykk
ei pølse i slaktetida
ein bagatell i den store samanhengen
rosina i pølsa
høgdepunktet
;
det beste (som kjem til sist)
;
prikken over i-en
Artikkelside
pyramide
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
Tyding og bruk
i geometri: lekam med fleirkanta grunnflate og trekanta sider som øvst går saman i ein spiss
byggverk med form som ein
pyramide
(1)
, mellom anna i Egypt og Mellom-Amerika
brukt som etterledd i samansetningar: struktur som minner om ein
pyramide
(2)
i ord som
næringspyramide
Artikkelside
pustar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
belg
(2)
som etterledd i ord som
peispustar
Artikkelside
pussar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som pussar noko
som etterledd i ord som
skopussar
vindaugspussar
reiskap til å pusse med
Artikkelside
pus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
kjæle-
eller
lokkenamn for katt (eller hare)
Døme
den litle pusen har ikkje fått namn enno
som etterledd i ord som
harepus
kattepus
kjælenamn for menneske
Døme
alt skal gå bra, pusen min
som etterledd i ord som
fløytepus
Artikkelside
purisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
det å arbeide for å erstatte
lån
(
2
II
, 3)
frå andre språk med heimlege ord
;
språkreinsing
retning i fransk målarkunst i tida etter
kubismen
med hovudvekt på enkle og klåre uttrykksformer
det å ikkje ville blande inn noko nytt eller framandt
;
det å halde noko stilreint
Døme
her er det slutt på purismen, dei blandar trekkspel, cello og andre instrument
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 239
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100