Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
125
oppslagsord
trulove seg
Tyding og bruk
Sjå:
trulove
avtale å gifte seg
;
forlove seg
Døme
dei to skal snart trulove seg
;
han har trulova seg med ein sjukepleiar
om eldre forhold: gjere juridisk bindande avtale om ekteskap
Artikkelside
trulove
trulova
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
trúlofa
Faste uttrykk
trulove seg
avtale å gifte seg
;
forlove seg
dei to skal snart trulove seg
;
han har trulova seg med ein sjukepleiar
om eldre forhold: gjere juridisk bindande avtale om ekteskap
Artikkelside
kverven
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
kverve
(
2
II)
Tyding og bruk
som snart kverv
;
udryg
snar, snøgg
Artikkelside
kalveferdig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om ku: som (snart) skal kalve
Artikkelside
jo
2
II
adverb
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
brukt trykklett: da (vel), no, nok, må vite, som kjent
;
jamfør
dess
(
3
III)
Døme
dette er jo lett
;
klart han veit det, han er jo fagmann
Faste uttrykk
jo før, jo heller
så snart som mogleg
jo … dess …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo før, dess betre
brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
jo … desto …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo meir, desto betre
;
jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
jo … jo …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo fleire, jo betre
brukt som subjunksjon ved samanstilling av to kompartivar
jo meir ein veit, jo meir er det ein innser at ein ikkje veit
Artikkelside
ja
2
II
interjeksjon
Opphav
norrønt
já
Tyding og bruk
brukt som samtykkjande
eller
stadfestande svarord
Døme
kjem du? Ja
;
ja takk
;
Marta? Ja, her er eg
;
ja, det er sikkert
brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
Døme
dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det
;
vinne, ja, det skal vi!
brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
Døme
no går det bra, ja!
riktig, ja!
var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja
;
det er sant, ja
brukt for å uttrykkje tvil
Døme
ja, kven veit
;
ja, måtte du eigenleg det?
ja, nei, sanneleg om eg veit
brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
Døme
ja, ja, ja, eg kjem no
;
ja da, ja da, la oss gjere som du vil
brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
Døme
ja ja, så får vi vel gå, da
brukt for å innleie og framheve ei utsegn
Døme
ja, dette skulle vere noko for deg
;
ja, her er det skjedd store endringar!
ja, du kan berre prøve!
brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
Døme
ja, det var no det
;
ja, så får du ha det, da
brukt for å uttrykkje at ein slår fast
eller
held fast på noko
Døme
ja, no skal det verkeleg bli godt med mat
;
dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
brukt for å slå fast ei kjensgjerning
Døme
akk ja, no er snart sommaren gått i år òg
;
å ja, du slår òg!
brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
Døme
han er sparsam, ja reint gjerrig
Faste uttrykk
seie ja og amen
gå med på noko (utan atterhald)
til dette kan eg berre seie ja og amen
seie ja og ha
ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar
;
jamfør
jaha
takke ja
ta imot
takke ja til tilbodet
;
eg vart invitert og takka ja
Artikkelside
innfødd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
innfǿddr
Tyding og bruk
som er fødd og oppvaksen eller har sitt opphav i eit visst område
Døme
innfødde oslofolk er snart i mindretal på grunn av innflyttinga
;
den innfødde folkesetnaden i Australia
brukt som
substantiv
snakke tysk som ein innfødd
;
dei innfødde i Sør-Amerika
Artikkelside
hovudmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som er den leiande, ansvarlege for noko,
særleg
kriminell aktivitet
;
hovudperson
(2)
Døme
hovudmannen bak kuppet vart snart arrestert
;
dei er hovudmennene bak prosjektet
Artikkelside
intervenere
intervenera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
intervenire
‘kome mellom’
Tyding og bruk
gripe inn, leggje seg imellom
;
mekle
Døme
stormaktene ville sikkert snart intervenere i konflikten
akseptere
eller
betale ein
veksel
(1)
for ein annan
Artikkelside
feig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
feigr
, i tydinga ‘stakkarsleg’ frå
tysk
Tyding og bruk
reddhuga
,
stakkarsleg
Døme
ho var for feig til å tilstå
som snart skal døy
;
jamfør
feigd
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100