Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 125 oppslagsord

trulove seg

Tyding og bruk

Sjå: trulove
  1. avtale å gifte seg;
    Døme
    • dei to skal snart trulove seg;
    • han har trulova seg med ein sjukepleiar
  2. om eldre forhold: gjere juridisk bindande avtale om ekteskap

trulove

trulova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt trúlofa

Faste uttrykk

  • trulove seg
    • avtale å gifte seg;
      forlove seg
      • dei to skal snart trulove seg;
      • han har trulova seg med ein sjukepleiar
    • om eldre forhold: gjere juridisk bindande avtale om ekteskap

kverven

adjektiv

Opphav

av kverve (2

Tyding og bruk

  1. som snart kverv;
  2. snar, snøgg

kalveferdig

adjektiv

Tyding og bruk

om ku: som (snart) skal kalve

jo 2

adverb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

brukt trykklett: da (vel), no, nok, må vite, som kjent;
jamfør dess (3
Døme
  • dette er jo lett;
  • klart han veit det, han er jo fagmann

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg
  • jo … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
  • jo … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • jo meir, desto betre;
    • jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
  • jo … jo …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire, jo betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to kompartivar
      • jo meir ein veit, jo meir er det ein innser at ein ikkje veit

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Døme
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Døme
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Døme
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Døme
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Døme
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Døme
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Døme
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Døme
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Døme
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Døme
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Døme
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja

innfødd

adjektiv

Opphav

norrønt innfǿddr

Tyding og bruk

som er fødd og oppvaksen eller har sitt opphav i eit visst område
Døme
  • innfødde oslofolk er snart i mindretal på grunn av innflyttinga;
  • den innfødde folkesetnaden i Australia
  • brukt som substantiv
    • snakke tysk som ein innfødd;
    • dei innfødde i Sør-Amerika

hovudmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er den leiande, ansvarlege for noko, særleg kriminell aktivitet;
Døme
  • hovudmannen bak kuppet vart snart arrestert;
  • dei er hovudmennene bak prosjektet

intervenere

intervenera

verb

Opphav

av latin intervenire ‘kome mellom’

Tyding og bruk

  1. gripe inn, leggje seg imellom;
    Døme
    • stormaktene ville sikkert snart intervenere i konflikten
  2. akseptere eller betale ein veksel (1) for ein annan

feig

adjektiv

Opphav

norrønt feigr, i tydinga ‘stakkarsleg’ frå tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho var for feig til å tilstå
  2. som snart skal døy;
    jamfør feigd