Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
118
oppslagsord
snømygl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
soppsjukdom som utviklar seg under snøen på eng og haustsådd korn
;
snømugg
Artikkelside
ski
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skíð
n
;
samanheng
med
skeid
Tyding og bruk
reiskap til å feste på kvar fot og gå
eller
gli på snø med
Døme
gå, hoppe, renne, stå på ski
som etterledd i
glasfiberski
hoppski
langrennsski
slalåmski
treski
turski
òg: reiskap til å køyre på vatn med;
jamfør
vass-ski
(brei) mei til å setje under kjelke, slede
eller liknande
;
òg: landingsmei
Døme
flyet hadde ski under så det kunne lande på snøen
Artikkelside
drysse
dryssa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
drösa
‘la falle’
,
av
drjose
;
samanheng
med
drype
(
1
I)
og
drope
Tyding og bruk
falle tett i små partiklar og spreiast utover
;
drysje
(
2
II
, 2)
,
drjose
Døme
snøen drysser ned
;
blada hadde begynt å drysse ned frå greinene
spreie utover i eit tynt lag
;
strø
(
3
III)
;
drysje
(
2
II
, 1)
Døme
drysse
persille over potetene
;
dryss over litt kveitemjøl og la deigen heve
Artikkelside
åte
2
II
åta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
strø
åt
(
1
I
, 5)
på snøen om våren
Artikkelside
åte
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
áta
;
av
ete
(
2
II)
Tyding og bruk
det å ete
;
eting
,
åt
(
1
I
, 1)
Døme
han gjorde ikkje stor åta
–
han åt lite
òg:
mat
lokkemat for rovdyr
;
åt
(
1
I
, 3)
Døme
leggje ut åte
;
han skaut reven på åta
dyreplankton
eller
fiskeyngel som er næringsemne for større sjødyr (fisk og kval)
;
åt
(
1
I
, 4)
åt
(
1
I
, 5)
Døme
kaste åte på snøen der han ligg tjukk
stim av fisk
Døme
ei åte med sild
Artikkelside
åt
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
át
‘eting, mat’
;
av
ete
(
2
II)
Tyding og bruk
det å ete, eting, gnaging
noko som et
eller
gneg
;
særleg
:
avåt
(1)
lokkemat
;
åte
(
1
I
, 2)
åte
(
1
I
, 3)
jord
eller
grus som blir strødd på snøen så han skal tærast
eller
bråne
i tann:
rote
,
karies
Døme
ha åt i (på) tennene
kreft
Artikkelside
å
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
á
Tyding og bruk
særleg
i visse faste
uttrykk
:
på
Døme
å bak
–
bakover, på ryggen
;
dette att å bak
;
dei stod å ende i snøen
;
(dette, liggje) å gruve
–
framover, på magen
;
(dette) å hovde
–
framover, på hovudet
;
å nyo
–
på nytt
;
å vange
–
på bane
;
det var gamle tankar som på nytt vart førte å vange
om tid:
om
(
2
II)
,
på
Døme
høgst å dag
;
det leid langt å dag
;
midt å natt(a)
Artikkelside
vode
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
va
Tyding og bruk
det å vade, vasse
Døme
ei vode i djup snø
far etter folk, dyr
og liknande
Døme
det synte vode i snøen etter elgen
stripe i sjøloket etter fisk som sym
;
kjølvatn
Døme
sjå voda etter laksen
;
ei vode etter båten
fiskestim
Døme
seivode
Faste uttrykk
stå voda
kome seg over eit vad utan å bli våt
eller
miste fotfestet
;
i
overført tyding
: greie seg
Artikkelside
velte
3
III
velta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
velta
;
av
velte
(
2
II)
Tyding og bruk
støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor
;
få til å
velte
(
2
II)
Døme
velte storstein or åkeren
;
grisen velte seg i gjørma
i ordtøke
lita tue kan velte stort lass
–
ein småting kan ha stor verknad
i
overført tyding
velte seg i overflod
;
velte spelet, ei regjering
;
velte ansvaret over på andre
intransitivt:
rulle
(
2
II
, 1)
over ende
;
velte
(
2
II
, 1)
Døme
kua, steinane velte
intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd
;
velte
(
2
II
, 2)
Døme
røyken velte fram
;
snøen berre velte ned
Artikkelside
velte
2
II
velta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
velta
Tyding og bruk
rulle
(
2
II
, 1)
over ende
;
kante
(1)
Døme
kua valt i bratta
;
steinane valt kant i kant nedover lia
strøyme, kome fram i stor mengd
Døme
røyken velt fram
;
snøen berre valt ned
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100