Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 20377 oppslagsord

rullebrett

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter engelsk skateboard ‘skeisebrett’

Tyding og bruk

avlangt brett med hjul under, til å stå med begge føtene på, brukt i leik og sport eller til å kome seg fram med;

rulleblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i militæret: skjema med skrivne opplysningar om ein vernepliktig
  2. opplysningar om straffbare forhold som politi har om ein person;
    vandel, omdøme
    Døme
    • folk med kriminelt rulleblad;
    • ha ei fartsbot på rullebladet;
    • ein organisasjon med eit lurvete rulleblad

Faste uttrykk

  • reint rulleblad
    lytefri vandel

rulle 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin rotula ‘lite hjul’

Tyding og bruk

  1. sylinderforma reiskap som kan rotere;
    jamfør rull (1)
    Døme
    • skiløypene er køyrde opp med rulle
  2. reiskap med valsar til å glatte tøy med
  3. liste over vernepliktige
    Døme
    • stå i rullene

Faste uttrykk

  • full rulle
    full fres, full fart
    • fredag blir det full rulle frå morgon til kveld

rukl

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med rugge; rugle (1 og rukke (2

Tyding og bruk

noko som er falleferdig eller lase;
Døme
  • riv heile ruklet!

ruke 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av norrønt hrúga; samanheng med ruge (1 og rauk

Tyding og bruk

  1. dunge, haug;
  2. klatt av ekskrement, særleg frå dyr;
    Døme
    • det ligg ei ruke i vegen

rugle 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rugle (2; kanskje samanheng med rukke (1

Tyding og bruk

liten bulk eller hump;
ujamt punkt
Døme
  • glaset har mange rugler

rug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rugr

Tyding og bruk

  1. kornart i grasfamilien med småaks i to rekkjer;
    Secale cereale
    Døme
    • dyrke rug
  2. korn eller mjøl av rug (1)
    Døme
    • sammalen rug;
    • knekkebrød med rug

rue 1, ruve 1

substantiv hokjønn

Opphav

mellomnorsk rufa

Tyding og bruk

  1. haug, dunge, stabel
    Døme
    • ei rue med flatbrød
  2. klump, klatt med ekskrement frå dyr;

rubrikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(raud) lovoverskrift’, av ruber ‘rød’

Tyding og bruk

  1. overskrift over spalte eller liknande;
    spalte eller samling tekstar under sams overskrift, til dømes i avis
    Døme
    • rubrikkar for bustadannonsering;
    • mange stillingar er annonserte under rubrikken ‘deltidsjobb’
  2. felt i skjema
    Døme
    • krysse av i rett rubrikk;
    • eit skjema med rubrikkar for utgifter og inntekter

ru 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. grov og ujamn på overflata
    Døme
    • ru hud;
    • ru hender
  2. Døme
    • snakke med ru røyst