Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 66 oppslagsord

vissøyre

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víseyrir; av øyre (1

Tyding og bruk

  1. i norrøn tid: faste inntekter for kongen frå Noreg og Island
  2. i norrøn tid og seinare: årleg skatt til kongen frå landsdelar som ikkje stilte eller betalte leidang

vangar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør engelsk målføre wanger ‘sekk, pose’

Tyding og bruk

trebolle med øyre

utståande

adjektiv

Tyding og bruk

som står ut(over)
Døme
  • ha utståande øyre

spisshund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund som høyrer til ei gruppe av heller små hundar med spiss snute, oppståande øyre og sterkt bøygd hale
Døme
  • buhunden er ein spisshund

spisse

spissa

verb

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • spisse ein blyant;
    • spisse munnenskyte leppene fram
  2. i uttrykk
    Døme
    • spisse øyre, øyraom dyr: rette øyra i vêret for å høyre betre; om folk: (byrje å) høyre godt etter
  3. reinse korn for såer

Faste uttrykk

  • spisse seg til
    kvesse seg til, bli meir spent

spaniel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå gammalfransk eigenleg ‘hund som stammar frå Spania’

Tyding og bruk

hund av ein rase med stutt nase, langt hår og hengande øyre
Døme
  • cocker spaniel

slukøyra, slukøyrd

adjektiv

Opphav

etter tysk eigenleg ‘som har nedhengande øyre’

Tyding og bruk

Døme
  • luske slukøyra bort

skjerpe 2

skjerpa

verb

Opphav

i tyding 2 etter svensk; av skarp (2

Tyding og bruk

  1. gjere skarp eller hard
    Døme
    • skjerpe ein kniv;
    • skjerpe brødet over varmen;
    • skjerpe tonen i samtala
    • vere meir årvak
      • skjerpe auge og øyre
    • auke (2
      • hardt arbeid skjerpar mathugen
  2. refleksivt: ta seg saman
    Døme
    • skjerpe seg
  3. tørke (i sol eller vind)
    Døme
    • skjerpe fisk, høy
  4. om tiur under leik: lage ein skarp, skurrande lyd

skattøyre

substantiv hankjønn

Opphav

av øyre (1

Tyding og bruk

skatteprosent som den kommunale inntektsskatten blir rekna etter

eseløyre, eseløyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør øyre (2

Tyding og bruk

  1. øyre på esel (1)
  2. bretta hjørne på blad i ei bok
    Døme
    • ei bok med mange eseløyre;
    • han slo opp på sida som var merkt med eseløyret