Nynorskordboka
slukøyra, slukøyrd
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| slukøyra | slukøyra | slukøyra | slukøyra |
| slukøyrd | slukøyrt | slukøyrde | slukøyrde |
Opphav
etter tysk, opphavleg ‘som har nedhengande øyre’Tyding og bruk
som kjenner seg ille ved;
Døme
- dei tapte framfor eit slukøyra heimepublikum
- brukt som adverb:
- luske slukøyra bort