Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 361 oppslagsord

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Tyding og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg reglar;
    det å halde orden;
    Døme
    • vise disiplin;
    • halde disiplin i klassa
  2. felt innanfor eit fagområde eller ein sport;
    Døme
    • pedagogikken vart ein vitskapleg disiplin;
    • skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten

grovmotorikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

evne til å styre dei store musklane i kroppen, særleg i armar og bein

motstandskraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

styrke og evne til å gjere motstand
Døme
  • ha svekt motstandskraft;
  • fysisk og psykisk motstandskraft

finmotorikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

evne til å styre dei små musklane i kroppen, særleg i hender og fingrar

motseiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ytring mot noko;
    innvending, motlegg, protest
    Døme
    • ikkje tole motseiingar;
    • kome med motseiingar
  2. motsetning
    Døme
    • motseiinga mellom evne og vilje

motorikk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør motor

Tyding og bruk

kroppen si evne til å røre seg;
medviten styring av musklane i kroppen;
rørslemåte
Døme
  • barnet har god motorikk

omstillingsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å omstille seg
Døme
  • vise ei imponerande omstillingsevne

omdøme, omdømme

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt umdǿmi

Tyding og bruk

  1. dom eller meining om noko eller nokon;
    Døme
    • stå høgt i folks omdøme;
    • tenkje på omdømet sitt
  2. evne til å døme om noko;
    Døme
    • ha eit sikkert omdøme

oppøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å øve opp
Døme
  • oppøving av kritisk evne

næme 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt næmi ‘opplæring’; jamfør næm

Tyding og bruk

evne til å lære eller oppfatte
Døme
  • ha tungt næme