Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 104 oppslagsord

bekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bekkr

Tyding og bruk

  1. lite far (2, 2) av naturleg strøymande vatn;
    til skilnad frå elv (1 og å (2
    Døme
    • ein sildrande bekk;
    • ein bekk med sjøaure
  2. liten straum av vatn eller væte
    Døme
    • bekker av smeltevatn;
    • vassbytta lak, så det rann bekker bortover golvet

Faste uttrykk

  • gå over bekken etter vatn
    fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved;
    løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
  • mange bekker små gjer ei stor å
    mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig;
    kvart tilskot hjelper

fløyme over

Tyding og bruk

vere så full at væske renn over kanten på kar, elv eller liknande;
vere eller bli overflødd;
Sjå: fløyme
Døme
  • elva fløymer over;
  • hagen er i ferd med å fløyme over

demme opp

Tyding og bruk

Sjå: demme
  1. stengje eller regulere elv, vatn eller liknande
    Døme
    • demme opp ein bekk;
    • demme opp for vatnet
  2. Døme
    • demme opp for påverknad frå det engelske språket;
    • demme opp for den negative folketalsutviklinga

elvestryk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stryk (1) i elv
Døme
  • kajakkpadling i elvestryk og fossar

elvestraum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • la seg drive med elvestraumen

elvedur

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dur (1

Tyding og bruk

dur (1 frå elv

elvefiske

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

elvesus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

sus (1) frå elv
Døme
  • høyre fjern elvesus i morgonstilla

elvebredd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

landstripe langs kanten av ei elv;
Døme
  • fiske frå elvebredda

elvebotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

botn i elv
Døme
  • lakserogna blir klekt på elvebotnen