Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
125
oppslagsord
moppe
moppa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere reint med
mopp
Artikkelside
heme
hema
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
ham
Tyding og bruk
pynte, gjere reint, særleg i huset
refleksivt
:
Faste uttrykk
heme seg
kome seg, få hold
Artikkelside
helvete
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
helvíti
, av
hel
‘død, dødsrike’ og
víti
‘straff’
Tyding og bruk
stad der dei fortapte blir pinte og straffa hos djevelen etter døden
Døme
bli pint i helvete
;
himmel og helvete
;
det gjekk til helvete med heile prosjektet
;
ho bad han dra til helvete
;
han er sjefen frå helvete
brukt som bannord
Døme
helvete heller!
kva i helvete vil no han?
noko så inn i helvete dumt!
men for helvete da mann!
i
overført tyding
: uverande, frykteleg stad
Døme
skyttargravene i første verdskrigen var eit reint helvete
;
det er eit helvete å jobbe for henne
Faste uttrykk
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
fy til helvete
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til helvete til flaks!
helvetes forgard
forferdeleg stad eller sinnstilstand
bydelen blir skildra som helvetes forgard
når helvete frys til is
aldri
eller
med svært lite sannsyn
dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is
Artikkelside
helseløyse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-løyse
Tyding og bruk
det å vere sjuk
;
helselaus
(1)
påkjenning eller liding som øydelegg helsa
Døme
det var reint ei helseløyse å gå i slike klede i kulda
Artikkelside
vatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vatn
;
samanheng
med
våt
Tyding og bruk
klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
vatn (1) i meir
eller
mindre rein tilstand
Døme
reint vatn
;
mjukt, hardt vatn
–
vatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i
;
eit glas vatn
;
sitje (i fengsel) på vatn og brød
;
vaske i fleire vatn
;
gå over bekken etter vatn
–
sjå
bekk
(1)
;
skvette vatn på gåsa
–
sjå
gås
(1)
;
få vatn på mylna, kverna
–
sjå
mylne
(1)
;
gå for lut og kaldt vatn
–
sjå
lut
(
1
I)
;
mykje vatn har runne i havet sidan den tid
–
det er lenge sidan
som etterledd i ord som
mineralvatn
sukkervatn
samling av vatn (2) i naturen
Døme
djupt, grunt vatn
;
falle i vatnet
;
trø vatnet
;
setje båt på vatnet
;
20 °C i vatn
;
symje under vatnet
–
under vassyta
mindre innsjø
Døme
landskapet er fullt av sjøar og vatn
kroppsvæske som liknar vatn (1)
fostervatn
vatnet er gått
Faste uttrykk
bere vatn i såld
drive med noko nyttelaust
gå i vatnet
mislykkast, dumme seg ut (i samband med)
halde hovudet over vatnet
(så vidt) greie seg
late vatnet
pisse, urinere
leggje inn vatn
føre leidning for rennande vatn inn i hus
på djupt vatn
i
overført tyding
: utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
taler om
;
på tynn is, ille ute
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vatn i kneet
tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
Artikkelside
luta halm
Tyding og bruk
halm som er bløytt i natronlut og sidan vaska i reint vatn
;
Sjå:
halm
Artikkelside
halal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
arabisk
‘reint, tillate’
Tyding og bruk
særleg
om mat og drikke: som er i samsvar med islamsk lov og moral
;
motsett
haram
Artikkelside
halm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
halmr
Tyding og bruk
tørka
eller
visna strå av kornplanter etter at agner og korn er treska ut
Faste uttrykk
hoppe i halmen med nokon
ha sex med nokon
luta halm
halm som er bløytt i natronlut og sidan vaska i reint vatn
Artikkelside
mållaus
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
som ikkje kan snakke
;
stum
(1)
Døme
eg var så forkjølt at eg var reint mållaus
;
bli mållaus av skrekk
Artikkelside
makelaus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
make
(
1
I)
Tyding og bruk
som det ikkje er make til
;
uvanleg, eineståande, framifrå
Døme
ei makelaus tale
;
han er reint makelaus til å spele
brukt som adverb:
makelaust snill
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100