Nynorskordboka
heme
hema
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hemaå heme | hemar | hema | har hema | hem!hema!heme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hema + substantiv | hema + substantiv | den/det hema + substantiv | hema + substantiv | hemande |
Opphav
av hamTyding og bruk
- pynte, gjere reint, særleg i huset
- refleksivt:
Faste uttrykk
- heme segkome seg, få hold