Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
298
oppslagsord
kurve
2
II
kurva
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
kurre
(
1
I)
og kanskje
knurve
Tyding og bruk
brette saman
;
krølle
(
2
II
, 4)
;
krulle
(
2
II
, 1)
Artikkelside
kurv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
korv
;
kanskje
samanheng
med
kurve
(
2
II)
Tyding og bruk
pølse
Døme
lage kurv til jul
Artikkelside
slengje
,
slenge
2
II
slengja, slenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sløngva
, kanskje med
,
innverknad
frå
lågtysk
slengen
;
eigenleg
av
slenge
(
1
I)
Tyding og bruk
hive, kaste (på ein vørdlaus
eller
svivørdeleg måte)
slenge
jakka frå seg
;
slenge
seg ned i ein stol
;
guten slengde seg om halsen på mor si
;
slenge
seg over gjerdet
sende (på slump)
slenge
eit skot etter noko(n)
;
slenge
sneiord etter nokon
;
slenge
med armane
Faste uttrykk
slenge drit til
seie noko nedsetjande til (nokon)
slenge seg med
tilfeldig følgje med (andre)
Artikkelside
kvas
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
kvast
Tyding og bruk
tørre, tynne kvister
Døme
ein haug av kvist og kvas og halvrotne blad
Artikkelside
rabal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje av
rå
(
2
II)
og
rand
(
2
II)
og
bard
Tyding og bruk
tverrstong (i grue) som
skjerding
(
2
II)
eller
kjel
(1)
heng i
Artikkelside
kan hende
,
kan henda
adverb
Opphav
av
kunne
(
2
II)
og
hende
(
3
III)
Tyding og bruk
ikkje umogleg, moglegvis, nok, vel, kanskje
Døme
ho er kan hende ute?
Artikkelside
uttverve
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
úthverfr
‘rengd’
;
kanskje
eigenleg
-kverve
Tyding og bruk
vrangside
Artikkelside
tòle
,
tole
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje av
norrønt
tala
f
‘perle’, oblike kasus
tǫlu
Tyding og bruk
kvart av dei stutte, ringforma beina i ryggrada
;
virvel
Artikkelside
hud
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
húð
Tyding og bruk
ytste lag
eller
dekke på dyre-
eller
menneskekropp
Døme
frisk hud
;
eg får alltid tørr hud om vinteren
avflådd
hud
(1)
av større pattedyr
Døme
handle med huder og skinn
som etterledd i ord som
elghud
oksehud
reinshud
ytre
kledning
(2)
på skip
som etterledd i ord som
ishud
metallhud
Faste uttrykk
få tjukk/tjukkare hud
bli mindre kjenslevar
;
tole meir kritikk
ho har fått tjukkare hud etter alt som er sagt om henne
;
eg har fått tjukk hud etter så mange år i leiinga
få/kome under huda på
bli nær fortruleg med
;
få kjennskap til det inste hos nokon
teksta går ikkje under huda på hovudpersonen
;
kanskje eg endeleg har fått bygdelivet under huda!
ha ei reim av huda
ha ein snev av eit lyte eller ein skavank
ha tjukk hud
tole mykje kritikk
;
ikkje vere kjenslevar
ho har tjukk hud etter mange år i politikken
ha tynn hud
vere kjenslevar
;
vere
tynnhuda
(2)
,
nærtakande
ho har så tynn hud og tek alt personleg
krype under huda
gjere sterkt inntrykk på
orda hans kraup under huda på meg
med hud og hår
fullstendig
ulven slukte byttet med hud og hår
;
han slukte historia med hud og hår
skjelle huda full
kjefte veldig
;
gje (nokon) drygt med vondord
dei kjefta meg huda full
urein hud
hud med kviser
og liknande
Artikkelside
få/kome under huda på
Tyding og bruk
bli nær fortruleg med
;
få kjennskap til det inste hos nokon
;
Sjå:
hud
Døme
teksta går ikkje under huda på hovudpersonen
;
kanskje eg endeleg har fått bygdelivet under huda!
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 30
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100