Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 43 oppslagsord

ikkje ha mykje å fare med

Tyding og bruk

ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande;
Sjå: fare

hardtslåande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som slår hardt
    Døme
    • ein hardtslåande boksar
  2. i overført tyding: som har stor effekt;
    kraftig, sterk
    Døme
    • hardtslåande argument;
    • ein hardtslåande actionfilm

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    bere seg åt;
    te seg
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette

gudsprov

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å prove Guds eksistens ved hjelp av filosofiske argument
Døme
  • gudsprov utforma av Augustin

forhandlingskort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

verkemiddel eller argument ein bruker for å oppnå det ein ynskjer i forhandling
Døme
  • atomvåpen er eit av dei viktigaste forhandlingskorta til landet;
  • partiet blir klaga for å bruke oljeverksemda som forhandlingskort

anerkjenne

anerkjenna

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk anerkennen

Tyding og bruk

  1. sjå som rett eller gjeldande, samtykkje i
    Døme
    • anerkjenne ein stat;
    • anerkjenne eit argument;
    • anerkjenne eit krav
  2. akseptere
    Døme
    • anerkjenne realitetane;
    • anerkjenne dugleiken hennar;
    • opposisjonen anerkjenner ikkje nederlaget
  3. akte, setje høgt, rose, hylle
    Døme
    • anerkjenne framifrå forskingsresultat

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett flate som skil mellom rom;
    loddrett avgrensing av ein bygning utetter
    Døme
    • døra i veggen mellom stova og kjøkkenet;
    • veggene på huset var raudmåla;
    • skodda var tjukk som ein vegg;
    • slikt snakk må ikkje kome utom veggene;
    • renne hovudet mot veggenmøte uovervinnelege hindringar;
    • framlegget er bort i veggene, bort i staur og veggermeiningslaust;
    • sjå bort i femte veggensjå tomt framfor seg
  2. (loddrett) side(flate)
    Døme
    • bukvegg;
    • fjellvegg;
    • sylindervegg

Faste uttrykk

  • møte veggen
    brått gå tom for krefter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda, framtida
  • setja til veggs
    stogga med overtydande argument
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre (som grannar)

vektig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av vekt (1)

Tyding og bruk

  1. som har den eller den vekta i høve til ein standard
    Døme
    • overvektig;
    • undervektig
  2. i overført tyding: tungtvegande;
    overtydande
    Døme
    • eit vektig argument

uimotståeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan stå imot
    • uimotståeleg åtak, (over)makt, argument, lyst, freisting
  2. hugtakande, fortryllande
    • ho er heilt uimotståeleg

uavviseleg

adjektiv

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

som ikkje kan eller bør avvisast
Døme
  • eit uavviseleg argument, krav