Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
127
oppslagsord
none
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
nonus
‘niande’
Tyding og bruk
niande tone over
grunntonen
i ein
diatonisk
skala
intervall
(3)
på ni tonar
Artikkelside
lund
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lund
f
‘lynne, måte, vis’
Tyding og bruk
tone til ein song
;
melodi
Artikkelside
lyde
2
II
,
ljode
lyda, ljoda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hljóða
;
samanheng
med
lyd
(
1
I)
og
lyde
(
1
I)
Tyding og bruk
få fram lyd
;
gje gjenlyd
;
tone
(
3
III
, 2)
,
låte
(1)
,
ljome
Døme
fuglesongen lydde
;
rope så det lyder i fjella
Artikkelside
lurlokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lur
(
1
I)
og
lokk
(
1
I)
Tyding og bruk
låt
eller
tone som ein blæs på
lur
(
1
I)
Artikkelside
lyd
1
I
,
ljod
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hljóð
‘påhøyring, stille, togn’
Tyding og bruk
bølgjerørsle som verkar på høyreorgana
;
høyrselsinntrykk
;
låt
(
1
I
, 1)
,
tone
(
2
II
, 1)
,
ljom
Døme
ein sterk
lyd
;
høyre
lyden
av ei elv
;
han fekk ikkje fram ein
lyd
;
flyet går fortare enn
lyden
som etterledd i ord som
gjenlyd
plystrelyd
ulyd
høve til å bli høyrd
;
stille
(
1
I
, 2)
språklyd
Døme
stemde og ustemde
lydar
som etterledd i ord som
innlyd
leppelyd
vokallyd
Faste uttrykk
gje lyd frå seg
la høyre frå seg
dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
gje lyd
seie noko for å fortelje kven eller kvar ein er
ikkje øyrens lyd å få
ikkje mogleg å høyre noko på grunn av mykje bakgrunnsstøy
det var ikkje øyrens lyd å få i pausen på konserten
pipa får ein annan lyd
seie noko anna enn før
;
bli medgjerleg
slå til lyd for
banke på noko for å gjere folk merksame
prøve å vekkje interesse for noko
;
gjere framlegg om noko
Artikkelside
kryss
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
kruze
;
frå
latin
crucem
, av
crux
‘kross’
Tyding og bruk
figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
Døme
setje kryss i margen på ei bok
;
få skia i kryss
;
leggje armane i kryss
noko som liknar eit
kryss
(
1
I
, 1)
Døme
dei kolliderte i krysset
som etterledd i ord som
gatekryss
vegkryss
øvre hjørne i eit mål
Døme
ho skaut oppe i krysset
reiskap til å skru av og på bilhjul med
bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr
;
lend
(2)
kryssande rørsle
Døme
båten gjorde eit kryss mot vinden
i
musikk
: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg
;
jamfør
B
(
1
I
, 3)
Døme
kryss for f blir fiss
Faste uttrykk
kryss på linja
om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
misforståing
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
setje kryss i taket
markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
Artikkelside
langtøygd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er dregen langt ut
;
lang
(
2
II
, 1)
Døme
ein langtøygd tone
Artikkelside
note
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
note
(
1
I)
Tyding og bruk
i
musikk
: skriftteikn som syner høgda og lengda på ein tone
Døme
spele etter notar
;
syngje etter notar
som etterledd i ord som
halvnote
heilnote
notehefte
Døme
ta med deg notane dine
Faste uttrykk
gje inn etter notar
skjelle grundig på
skjelle ut etter notar
skjelle ettertrykkjeleg på
vere med på notane
vere klar over situasjonen
;
vere innforstått med det som hender
Artikkelside
monoton
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
gresk
, av
tonos
‘tone’
Tyding og bruk
om lyd eller røyst: med same tone(høgd) heile tida
;
einstonig
Døme
ei monoton røyst
som vantar variasjon
;
einsformig, skiftelaus, keisam
Døme
leve eit monotont liv
Artikkelside
bråkjekk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
brå-
Tyding og bruk
som legg (vel mykje) vinn på å vere
kjekk
(6)
Døme
bråkjekke tenåringar
;
ha ein bråkjekk tone
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100