Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

onanere

onanera

verb

Opphav

jamfør onani

Tyding og bruk

tilfredsstille seg sjølv seksuelt ved å stimulere eige kjønnsorgan;

nære 2

næra

verb

Opphav

truleg frå lågtysk neren ‘underhalde’, jamfør norrønt næra; samanheng med nøre (2

Tyding og bruk

  1. gje næring til;
    (1), halde opp
    Døme
    • nære plantene;
    • landet kan knapt nære folket sitt
  2. halde i gang eller ved like;
    Døme
    • dagdrøyming nærer fantasien;
    • eg vil ikkje nære sladderen
  3. ha i hugen, kjenne på;
    Døme
    • nære interesse for noko;
    • dei nærer stor kjærleik til musikken;
    • han nærer inga frykt for det ukjende

Faste uttrykk

  • nære ein slange ved sitt bryst
    hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
  • nære seg
    livnære, livberge
    • dyra nærer seg av graset;
    • det var så vidt vi kunne nære oss;
    • lykka hennar nærte seg frå kjærleiken

motivere

motivera

verb

Opphav

frå fransk; jamfør motiv

Tyding og bruk

  1. gje motivasjon;
    skape lyst og ynske hos nokon;
    påverke, oppmuntre, stimulere
    Døme
    • motivere elevane til auka innsats;
    • vere motivert for oppgåva;
    • ho motiverer jenter til å søkje teknisk utdanning
  2. Døme
    • dei motiverte røykjeforbodet med brannfare

inspirere

inspirera

verb

Opphav

av latin inspirare ‘blåse, ande inn, setje mot i’

Tyding og bruk

  1. gjere oppglødd;
    gje inspirasjon;
    Døme
    • opplevinga inspirerte han til eit dikt;
    • kjenne seg inspirert av noko;
    • avgjerda syntest vere inspirert av regjeringa
    • brukt som adjektiv:
      • arbeide i eit inspirerande miljø
  2. i religiøst språk: fylle med ånd
    Døme
    • Bibelen er inspirert av Gud
  3. trekkje luft inn;
    puste inn;
    til skilnad frå ekspirere

nøring

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nǿring

Tyding og bruk

  1. det å gjere opp eld;
    Døme
    • nøring i omnen
  2. det å stimulere;
    styrking;
    Døme
    • lidenskapen får nøring

indusere

indusera

verb

Opphav

frå latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, leie’

Tyding og bruk

  1. i fysikk: få fram elektrisk straum eller magnetisme ved induksjon (2)
  2. i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
    Døme
    • indusere ein fødsel

induksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det å slutte frå ei rekkje einskildtilfelle til det allmenne;
  2. i fysikk: det å få fram elektrisk straum i ein leiar ved å endre magnetfeltet rundt
    Døme
    • elektrisk induksjon
  3. i biologi: det at visse celler eller stoff, særleg under fosterutviklinga, utløyser ein bestemt vekst hos visse andre celler eller gjer at visse andre stoff blir laga
  4. i medisin: det å framkalle eller stimulere til ein ønskt respons

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk induksjon
    produksjon av elektrisitet ved å endre den magnetiske fluksen (1 gjennom ein straumkrins
  • elektrostatisk induksjon
    det at elektrisk ladning blir utvikla på overflata av ein leiar (3) når leiaren blir plassert i eit elektrostatisk felt

pirre

pirra

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • pirre nysgjerrigheita
    • brukt som adjektiv:
      • pirrande musikk
  2. Døme
    • pirre ganen

pigge seg opp

Tyding og bruk

stimulere, stramme (seg) opp;
Sjå: pigge

framelske

framelska

verb

Tyding og bruk

elske fram;
støtte opp om;
hjelpe, stimulere
Døme
  • framelske det gode i den einskilde