Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
112
oppslagsord
longere
longera
verb
Vis bøying
Uttale
långsjeˊre
Opphav
av
longe
(
1
I)
Tyding og bruk
mosjonere
eller
dressere ein hest ved å la han springe i ring i ei lang line
Artikkelside
som eit piska skinn
Tyding og bruk
på ein travel måte
;
Sjå:
piske
,
skinn
Døme
springe som eit piska skinn
;
ho stressa rundt som eit piska skinn
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fótr
Tyding og bruk
nedste del av ganglem
;
fotblad
Døme
fryse på føtene
;
forstue foten
;
stå med foten i dørsprekken
bein
(
1
I
, 4)
Døme
ha lange føter
;
ikkje greie å stå på føtene
;
slå føtene unna nokon
;
stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer
foten
(
1
I)
Døme
strikk foten til han er lang nok
fotefar
som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
få fot
;
finne foten
nedste del av noko
;
stett
(
2
II)
,
sokkel
(3)
Døme
ved foten av fjellet
som etterledd i ord som
bordfot
juletrefot
rytmisk eining i verselinje
;
jamfør
versefot
utrekningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna
;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg
;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår
;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for
;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv
;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik
;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå
;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe
;
ta beina på nakken
til fots
gåande
Artikkelside
oppvarmingsrunde
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
runde ein løper som førebuing til ei tevling
Døme
springe ein lett oppvarmingsrunde
i overført tyding: førebuing før diskusjon
Artikkelside
dør
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dyr
(
r
)
fleirtal
Tyding og bruk
rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
Døme
ringje på døra
;
opne døra
;
late att døra til klesskapet
;
kan du lukke døra etter deg?
hugs å låse døra når du går!
opning i vegg for gjennomgang
;
døropning
Døme
gå ut gjennom døra
;
stå i døra
;
gå ut i døra
Faste uttrykk
feie for eiga dør
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg
;
fei for di eiga dør!
for lukka dører
utan tilgjenge for publikum
møtet gjekk for lukka dører
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
gå frå dør til dør
gå frå hus til hus
dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
;
teie
her er det best å gå stilt i dørene
halde døra open
la ei moglegheit vere open
dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
ikkje gje ved dørene
ikkje la nokon kome lett til noko
laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kroken på døra
slutten på noko
;
det å avslutte ei verksemd
avgifta vart kroken på døra for verksemda
;
setje kroken på døra av økonomiske årsaker
møte seg sjølv i døra
seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
renne ned dørene hos
plage med stadige besøk
naboungane renner ned dørene hos oss
setje stolen for døra
gje ultimatum
ho sette han stolen for døra
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stå for døra
vere i kjømda
snart står påska for døra
vise nokon døra
sende ut
;
jage vekk
sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Artikkelside
lunke
2
II
lunka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
svensk
lunka
‘springe langsamt’ og
latin
languere
‘vere slapp’
Tyding og bruk
gå seint
;
rusle
(
2
II
, 1)
Døme
hesten lunka av garde
Artikkelside
lange
2
II
langa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lang
(
2
II)
Tyding og bruk
gå
eller
springe med lange steg
Døme
lange i veg
;
lange ut
vere
handlangar
(1)
;
sende
(
3
III
, 1)
Døme
lange vassbytter frå mann til mann
omsetje alkohol
eller
narkotika ulovleg
Faste uttrykk
lange innpå
ete mykje
lange til nokon
slå nokon
Artikkelside
korridor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
currere
‘springe’
Tyding og bruk
lang gang med dører inn til rom i eit hus
smal stripe over land, i lufta
eller
på sjøen som bind to område saman
Døme
den polske korridoren
;
korridoren mellom det gamle Vest-Berlin og Vest-Tyskland
Artikkelside
løpetur
,
laupetur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å springe ei viss strekning, særleg som trening
Artikkelside
løpe
,
laupe
løpa, laupa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlaupa
Tyding og bruk
fare raskt fram på føtene
;
springe
(1)
,
renne
(
4
IV
, 1)
;
til skilnad frå
gå
(
1
I
, 1)
Døme
løpe fort
;
ho løper til skulen
;
dei løper om kapp
;
ho løpte frå dei andre
;
løpe maraton
;
løpe ærend
fly ikring
;
reke rundt
Døme
løpe rundt i bygda
fare sin veg
;
rømme
;
gå frå
Døme
dei kan ikkje løpe frå ansvaret
om ting, sak, førestilling
eller liknande
: vere i rørsle
;
endre form
;
gå
Døme
linjene i biletet løper saman
;
la tankane løpe
om hodyr,
særleg
ku: vise brunst (og pare seg)
om mjølk: bli tjukk
;
oste seg
Faste uttrykk
løpe ut
nå endepunktet
;
gå ut
kontrakten har løpt ut
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100