Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
131
oppslagsord
rive opp
Tyding og bruk
Sjå:
rive
opne brått og hardhendt
Døme
han reiv opp døra
rippe opp
Døme
rive opp eit sår
Artikkelside
rippe
rippa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rippa upp
‘drøfte på nytt’
Faste uttrykk
rippe opp
ta opp att
;
rive opp
rippe opp gamle sår
;
rippe opp i det som er gløymt
Artikkelside
plaster
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plástr
,
gjennom
mellomalderlatin
;
frå
gresk
emplassein
‘forme’
Tyding og bruk
stoffstykke med klistrande overflate (og ein
kompress
(1)
midt på), brukt til å dekkje mindre sår med
stoffstykke preparert med legemiddel til å klistre på huda
som etterledd i ord som
nikotinplaster
Faste uttrykk
plaster på såret
noko ein får som erstatning for det ein ville ha
;
lindring, trøyst
Artikkelside
plaster på såret
Tyding og bruk
noko ein får som erstatning for det ein ville ha
;
lindring, trøyst
;
Sjå:
plaster
,
sår
Artikkelside
prikle
prikla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng med
prikke
Tyding og bruk
plante om frøplanter frå såplass til vekseplass
Døme
dei sår, priklar og haustar
krible
(1)
,
kitle
(1)
Døme
det prikla nedetter ryggen
gjere småarbeid (med fingrane)
;
pusle, fikle
Artikkelside
forbindingssak
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg brukt i fleirtal: utstyr til forbinding av sår
Artikkelside
open
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinn
‘vend oppover’
;
samanheng
med
opp
Tyding og bruk
ikkje lukka eller stengd
Døme
eit ope vindauge
;
skjorta er open i halsen
;
vegen over fjellet er open for biltrafikk
;
ei open bok
ikkje dekt til
;
utan ly
Døme
ein open båt
;
her er så ope for vinden
med god plass og fritt utsyn
;
vid
Døme
i open sjø
;
ein open plass der folk møtest
som ikkje er fylt
;
tom, ledig
Døme
skjemaet har eit ope rom til underskrifta
;
stillinga står open ut året
tilgjengeleg for allmenta
Døme
museet er ope på søndagar
;
førelesingane på universitetet er opne
;
eit ope møte
som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
Døme
arbeide for eit ope samfunn
utan atterhald
;
endefram
(1)
;
ærleg
(2)
Døme
vere open mot nokon
brukt som
adverb
:
snakke ope om noko
klar, tydeleg
;
openberr
brukt som
adverb
:
han har lenge vore ope homofil
mottakeleg
Døme
vere open for nye synspunkt
;
ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
ikkje avgjord
;
uløyst
Døme
eit ope spørsmål
som ein kan utvide eller byggje ut
Døme
opne ordklassar
om vokal: som blir laga med låg tungestilling
;
om staving: som sluttar på vokal
Faste uttrykk
for open scene
med sceneteppet frådrege
applaus for open scene
som alle kan observere
ei oppgjerd for open scene
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
halde auge og øyre opne
følgje nøye med
halde ope
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
liggje ope i dagen
vere heilt tydeleg
det ligg ope i dagen at det er duka for strid
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
ope landskap
landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
kontorlandskap
ope sår
sår som ikkje har fått skorpe på seg
vond konflikt
ope vatn
isfritt vatn
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
spele med opne kort
ikkje løyne noko
ta imot med opne armar
ta imot med velvilje og glede
under open himmel
ute i det fri
Artikkelside
ope sår
Tyding og bruk
Sjå:
open
sår som ikkje har fått skorpe på seg
vond konflikt
Artikkelside
irritere
irritera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
irritare
‘eggje, pirre, framkalle’
Tyding og bruk
i
medisin
: verke på organisme
eller
del av organisme slik at han reagerer og blir sår, raud
og liknande
Døme
tobakksrøyk irriterer halsen
ergre, øse opp, harme
Døme
irritere seg over noko
;
vere irritert på noko eller nokon
;
vere irritert over noko eller nokon
brukt som adjektiv
ei irriterande røyst
;
irriterande reklame
brukt som
adverb
:
bilen køyrde irriterande sakte
Artikkelside
irritabel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
irritabilis
, av
irritare
;
jamfør
irritere
Tyding og bruk
utolig
(2)
, særs kjenslevar,
sår
(
2
II
, 1)
Døme
ha ein irritabel hals
som lett blir irritert, som lett mistar humøret
Døme
sliten og irritabel
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100