Nynorskordboka
rippe
rippa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rippaå rippe | rippar | rippa | har rippa | ripp!rippa!rippe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rippa + substantiv | rippa + substantiv | den/det rippa + substantiv | rippa + substantiv | rippande |
Opphav
norrønt rippa upp ‘drøfte på nytt’Faste uttrykk
- rippe oppta opp att;
rive opp- rippe opp gamle sår;
- rippe opp i det som er gløymt