Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 71 oppslagsord

lumpe

lumpa

verb

Opphav

av lump

Tyding og bruk

  1. hogge eit rote stykke av ein trestokk;
    skjere ein lump (1) av ein stokk
  2. skjere torv

miste, misse 1

mista, missa

verb

Opphav

norrønt missa, i tydinga ‘kome for seint’ frå engelsk; samanheng med miss (2 og mis-

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger ha;
    rote bort, tape
    Døme
    • miste paraplyen;
    • miste håret;
    • miste livet;
    • miste pusten;
    • miste interessa;
    • miste foreldra sine;
    • vi har inga tid å miste;
    • mange mistar jobben no;
    • ho mista alt ho åtte i brannen;
    • dei har mista kontrollen
  2. kome for seint til
    Døme
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste andlet
    oppleve (offentleg) skam
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • miste seg sjølv
    tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet

kludre

kludra

verb

Opphav

av lågtysk kluteren

Tyding og bruk

  1. skrive stygt;
    Døme
    • kludre noko på veggen
  2. røre ved;
    Døme
    • kva er det du kludrar med?
    • vi må ikkje kludre med språket vårt
  3. gjere dårleg arbeid;
    klatre (2, 2), rote med
    Døme
    • kludre til situasjonen

Faste uttrykk

  • kludre det til
    øydeleggje for noko eller nokon
    • dei kludra det til for seg

kumle

kumla

verb

Opphav

norrønt kumli

Tyding og bruk

  1. bale (1) utan å kome nokon veg
  2. blande, rote saman

kjøgle 2

kjøgla

verb

Tyding og bruk

  1. kle seg vyrdlaust

kav 3

adverb

Opphav

frå norrøne samansetningar som kafhlaðinn ‘søkklasta’

Tyding og bruk

heilt, fullstendig
Døme
  • snakke kav bergensar;
  • treet var kav rote

kare 3

kara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’

Tyding og bruk

rote eller grave med noko kvast;
Døme
  • kare saman glør

Faste uttrykk

  • kare seg
    slepe seg fram (med ulyst);
    kreke seg
    • ho bør klare å kare seg til finalen
  • kare til seg
    grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
    • dei har kara til seg store verdiar

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne

tjafse seg

Tyding og bruk

bli bustete, rote seg til;
Sjå: tjafse

usse ut

Tyding og bruk

rote (noko) til, skiple, søle ut;
Sjå: usse