Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

H-dur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med h til grunntone og kryss for f, c, g, d og a;
parallelltoneart til giss-moll

Fiss-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Tyding og bruk

toneart med Fiss til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a og e;

F-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Tyding og bruk

Ess-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Tyding og bruk

E-dur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

E 1, e 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stor E;
    • liten e;
    • e kjem etter d i alfabetet;
    • har stadnamnet Sel lang eller kort e?
  2. (note (2, 1) for) tredje tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør E-dur og e-moll
  3. dårlegaste ståkarakter ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • han strauk ikkje til eksamen, men fekk ein E

dur 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin durus ‘hard’

Tyding og bruk

  1. toneart og skalatype med stor ters (1, 1) frå grunntone (1);
    glad toneart;
    til skilnad frå moll
    Døme
    • songen går i dur
    • i overført tyding: glad og optimistisk stemning
      • livet går både i dur og moll
  2. einsformig måte
    Døme
    • i same duren

Faste uttrykk

  • i den dur
    i den retninga
    • det var i november eller noko i den dur

Dess-dur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med dess (1 til grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d og g;

D-dur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med d til grunntone og kryss for f og c;
parallelltoneart til h-moll

D 1, d 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. konsonantlyden og bokstavteiknet d
    Døme
    • stor D;
    • liten d
  2. (note for) andre tone i den diatoniske skalaen; jamfør D-dur og d-moll
    Døme
    • trestroken d