Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
24
oppslagsord
i mørkeret er alle kattar grå
Tyding og bruk
i mørkeret er alle skilnader viska ut
;
Sjå:
grå
,
katt
,
mørker
Artikkelside
mørkerets fyrste
Tyding og bruk
djevelen
;
Sjå:
fyrste
,
mørker
Artikkelside
haustmørker
,
haustmørke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mørker om hausten
Døme
tett
haustmørker
Artikkelside
halvlys
2
II
,
halvljos
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er halvvegs mellom lys og mørker
Døme
ei
halvlys
natt
Artikkelside
åndsmørke
,
åndsmørker
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
åndeleg mørker
Artikkelside
ytst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýztr
;
jamfør
ytre
(
2
II)
Tyding og bruk
som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate
eller
utvendig side
og liknande
), som ligg lengst borte (frå sentrum
og liknande
)
;
som er nærmast havet
Døme
ytste
garden
;
det var
ytst
på kanten
;
ytste
øyane
;
ytste
odden
;
frå den
ytste
landsenden
;
det var
ytst
på tunga mi
–
eg hadde nær sagt det
;
ytste
laget, skalet
;
ytste
fingertuppen
–
del av fingertuppen lengst ute
i
religiøst mål
:
det
ytste
mørkeret
–
stad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
som
adverb
: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate
eller
utvendig side o l)
ytst
på kanten, stupet
;
han sat
ytst
på benken
;
ytst
ute på neset
;
ytst
hadde han ein tjukk genser
etter nytestamentleg
gresk
eskhatos
‘sist’
Døme
den
ytste
tida
–
siste tida, tida før dommedag
om person:
sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande
;
òg: prekær, på livet laus
Døme
i den
ytste
einsemd
;
i den
ytste
naud
mest langtdriven
;
mest konsekvent, mest reindyrka
Døme
til dei
ytste
konsekvensar
;
i sine
ytste
former
Faste uttrykk
den ytste dagen
domedag
gjere sitt ytste
gjere det ein kan
;
yte sitt beste
liggje på sitt ytste
liggje for døden
til det ytste
til grensa av det moglege
;
i aller høgste grad
spenninga er driven til det
ytste
;
utnytte noko til det
ytste
;
han er harmfull til det
ytste
Artikkelside
utydleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utyd
,
utriveleg
,
nifs
,
fæl
Døme
utydleg
låt, mørker
Artikkelside
tett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þéttr
;
tyding
5 etter
engelsk
tight
Tyding og bruk
som ikkje har hol, opning, gjennomgang
;
heil
(
1
I)
;
motsett
lek
(
3
III)
Døme
lydtett
;
lystett
;
vasstett
;
korken er tett
;
tønna, vasken er tett
;
vere tett i nasen
som er utan (
eller
med berre små) hol, sprekkar
eller
mellomrom
;
som er dekt
eller
fylt av einskilddelar
eller
-individ i stort tal med små mellomrom
;
ugjennomsiktig,
ugjennomtrengeleg
,
tjukk
Døme
tett hekk, gjerde, kratt, skog, gras, hår
;
garn med tette masker
;
det er tett med folk, hus, bilar, bladlus
;
tett snø(fall), regn
;
tett som hagl
;
det snør tett
;
tett skodde
;
lufta er tett av røyk
–
fylt, tung
;
tett mørker
i
uttrykk
:
samantrengd
, ihoppressa, konsentrert
;
kompakt
Døme
tett busetnad
;
tett trengsel
særleg
som
adverb
stå, gå, sitje tett
;
bu tett
nært, utan mellomrom, stramt
klemme noko(n) tett inntil seg
;
danse tett saman
;
kleda slutta tett om kroppen
nær, like, kloss (inntil, ved noko)
bu tett ved skulen
som har ein fast konsistens
;
fast bygd, solid
;
fyldig
Døme
ein tett kar, plugg
trong
(
2
II)
,
dum
Døme
tett i skallen, nøtta
;
vere litt tett
som går føre seg med stutte mellomrom
Døme
tette togavgangar
;
i tett rekkjefølgje
som
adverb
: med stutte mellomrom, ofte, støtt
bilane køyrer tett
;
drikke tett
Faste uttrykk
halde tett
òg overf: ikkje seie noko
tett i tett
med stutt
eller
lite mellomrom
tett i tett
i talrik mengd med små mellomrom
Artikkelside
stupmørke
,
stupmørker
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stummande mørker
Artikkelside
stummande
adverb
Opphav
av
stum
Tyding og bruk
forsterkande
:
fullstendig
, heilt
;
kolande
stummande
mørkt
som
adjektiv
:
stummande
mørker
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100