Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
21
oppslagsord
ugrammatisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje grammatisk
;
ugrammatikalsk
Artikkelside
tidnemning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nemning for tid, tidsbestemming
Døme
grammatisk tidnemning
måte å nemne klokkeslett på
Døme
tidnemninga med døgnet delt i 24 timar vart innført i 1913
Artikkelside
tempus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
latin
‘tid’
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: kategori, oftast knytt til verbet, som uttrykkjer korleis verbalhandlinga står i høve til ytringsaugneblinken (før, samtidig
eller
etter)
;
grammatisk tid
Artikkelside
teiknsetjing
,
teiknsetting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(reglar for) bruk av skiljeteikn
Døme
grammatisk, logisk
teiknsetjing
Artikkelside
-takse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gresk
taxis
‘orden, oppstilling’
;
jamfør
taksis
Tyding og bruk
i biologisk og grammatisk terminologi: -ordning;
til dømes
i
hypotakse
og
katatakse
Artikkelside
feminin
adjektiv
Vis bøying
Uttale
el. utt femˊ-
Opphav
frå
latin
av
femina
‘kvinne’
Tyding og bruk
særmerkt for ei kvinne
;
kvinneleg
Døme
feminine eigenskapar
om menn:
han har ei feminin gonge
som er av grammatisk hokjønn
Døme
feminine substantiv, bøyingsformer
Artikkelside
felleskjønn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grammatisk kjønn som er samanfall av hankjønn og hokjønn (
til dømes
i dansk og svensk riksspråk)
;
genus communi
Artikkelside
dualis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
duaˋlis
;
duaˊlis
Opphav
av
latin
duo
‘to’
Tyding og bruk
i somme språk: grammatisk form som viser at det er tale om to
;
total
(
2
II
, 2)
Døme
norrønt har dualis
Artikkelside
disjunktiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
disjungere
‘spenne frå, løyse, skilje’
Tyding og bruk
som fører med seg åtskiljing eller motsetning
;
som ikkje lèt seg sameine
Faste uttrykk
disjunktiv konjunksjon
konjunksjon
som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine
‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon
Artikkelside
binding
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
binde
Tyding og bruk
det å
binde
(2)
Døme
binding av kransar
måte trådane i vove stoff kryssar kvarandre på
;
jamfør
toskaftsbinding
det å
binde
(3)
;
strikking
i psykologi: (for) sterk tilknyting til ein annan person
;
jamfør
farsbinding
og
morsbinding
det å
binde
(7)
eller
bli bunden
eller
vere bunden
Døme
union er ei sterk binding mellom to land
;
kjenne ei sterk binding til heimen
i kjemi: måte som atoma er bundne saman på
;
jamfør
dobbelbinding
murkonstruksjon der mursteinane blir lagde i lag etter visse reglar
grammatisk kategori som viser om eit ord står i
bunden
(2)
eller
ubunden
(4)
form
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100