Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

gnavle

gnavla

verb

Opphav

samanheng med gnage

Tyding og bruk

  1. tyggje (smått og seint);
    Døme
    • gnavle og ete på ei gulrot
  2. arbeide klossete, plundre, hakke
    Døme
    • stå og gnavle og arbeide

gnaging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gnage
Døme
  • gnaging på små granplanter;
  • ikkje anse gnaginga i magen;
  • masing og gnaging

gnure

gnura

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnure av seg huda;
    • gnure sund kornet;
    • ho gnura andletet ned i puta
  2. Døme
    • spørsmålet hadde lege og gnura ei stund
  3. Døme
    • han sit heime og gnurar

gnike, gnikke

gnika, gnikka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med gni

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnike og skrubbe gryta rein;
    • pusse og gnike på sølvtøyet;
    • gnike seg mot noko;
    • gnike og gnu
  2. gni så det kjem ein skjerande lyd
    Døme
    • gnike på fela
  3. Døme
    • gnike og arbeide
  4. Døme
    • gnike og be
  5. spinke og spare;
    vere gjerrig
    Døme
    • gnike og spare

gnag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gnage

Tyding og bruk

  1. det å gnage;
    det at noko gneg
    Døme
    • gnag på einer, osp, rogn og anna;
    • mas og gnag
  2. noko å gnage på, særleg skav, kvist eller liknande brukt til dyrefôr

gnafse

gnafsa

verb

Opphav

samanheng med gnage

Tyding og bruk

ete i små betar;
Døme
  • gnafse på ei kålrot;
  • makkane har gnafsa i seg kjøtet

grave 2

grava

verb

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda

ulme

ulma

verb

Opphav

samanheng med olm og øl (1

Tyding og bruk

  1. brenne veikt (utan loge), gløde
    Døme
    • det ulmar i glørne
  2. Døme
    • kjenne ei ulmande uro;
    • det ulmar i folket;
    • misnøyet ulmar
  3. vere olm eller gretten
    Døme
    • gå der og ulme
    • refleksivt:
  4. vere mørk i vêret
    Døme
    • det ulmar (opp) til regn

Faste uttrykk

  • ulme seg
    morske seg

time 2

tima

verb

Opphav

norrønt tíma, samanheng med I time

Tyding og bruk

  1. få seg til, gidde, idast
    Døme
    • ho timde ikkje gjere noko
    • unne (seg), ha råd til
      • han timde ikkje ete
  2. plage, gnage, tære, gå inn på
    Døme
    • kva er det som timer deg?

tanne

tanna

verb

Opphav

norrønt tanna

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tanne på ei gulrot
  2. Døme
    • dei stod og tanna om dette utan å gje seg