Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

stire

stira

verb

Opphav

norrønt stíra

Tyding og bruk

sjå stivt og lenge på noko;
Døme
  • stire lengtande etter noko;
  • stire tankefullt framfor seg;
  • kva er det du stirer slik på?

glo 2

verb

Opphav

norrønt glóa ‘gløde’; samanheng med glo (1

Tyding og bruk

  1. glane, stire, kope
    Døme
    • sauene står og glor ut i lufta;
    • dei blir sitjande og glo på skjermen heile ettermiddagen

gli, glide 1

glida

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med glane (2 og glense

Tyding og bruk

  1. røre seg tilnærma friksjonslaust på eit underlag;
    miste festet, skli
    Døme
    • skiene glir dårleg;
    • såpa glei ut av hendene;
    • gli bortover isen;
    • eg glei på isen og brekte armen
  2. flytte seg jamt og stilt;
    skride, sige
    Døme
    • maten glei ned;
    • skipet glei på vatnet;
    • grunnen glei ut;
    • døra glei sakte opp;
    • la auga gli over landskapet
  3. i overført tyding: flytte eller utvikle seg jamt
    Døme
    • tydingane glir over i kvarandre;
    • gli inn i faste vanar
  4. fungere godt;
    gå lett
    Døme
    • samarbeidet glir godt;
    • få spelet til å gli;
    • samtala glir ikkje

Faste uttrykk

  • gli frå kvarandre
    bli framande for kvarandre;
    miste kontakten

glenne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt glenna; samanheng med glane (2

Tyding og bruk

  1. open plass i skog
    Døme
    • kome fram til ei glenne i skogen
  2. klar stripe mellom skyer på himmelen

glant

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med glane (1 og glenne (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • seie noko på glant

glans

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med glane (1

Tyding og bruk

  1. strålande lys eller skin
    Døme
    • ha glans i auga
  2. Døme
    • kome i all sin glans;
    • klubben har mista glansen;
    • greie noko med glans
  3. skinande, glatt overflate
    Døme
    • papir med glans
  4. glinsande mineral
  5. Døme
    • samle på glans

Faste uttrykk

  • kaste glans over
    gjere ære på ei tilstelling med å vere til stades

glaning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å glane (1
    Døme
    • tanketom glaning ut av vindauget
  2. det som folk kan sjå
    Døme
    • stå midt i glaninga
  3. Døme
    • slå til nokon midt i glaninga

glan

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør glane (2

Tyding og bruk

  1. glaning (1), gloing
  2. opning i skylaget

ful

adjektiv

Opphav

norrønt fúll ‘stinkande, urein’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fule folk;
    • fule auge(kast);
    • glane, le fult
  2. Døme
    • ein ful knute;
    • eit fult føre
  3. Døme
    • det er fult (for noko)det er truleg (at noko hender el. er tilfellet)
  4. Døme
    • vere ful på nokon for noko
  5. Døme
    • vere ful med el. ved nokon
  6. Døme
    • katta, bikkja er ful el. lauper ful el. flyg ful

flane

flana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt flana ‘drive omkring’; samanheng med flakke

Tyding og bruk

  1. vere nyfiken;
    Døme
    • kva flanar du etter?
  2. fare høgt og lågt
    Døme
    • flane og renne allstad