Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

hjul

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjól

Tyding og bruk

  1. rund skive eller ring med eiker som sviv rundt ein aksel
    Døme
    • ei kjerre med to hjul;
    • det er mange små hjul i eit urverk
  2. i overført tyding: krinslaup, utviklingsgang
    Døme
    • vi er alle små hjul i samfunnsmaskineriet
  3. noko rundt som minner om eit hjul
    Døme
    • eit hjul av eld;
    • eit hjul av lys

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som, vere) til overs
  • halde hjula i gang
    syte for at verksemda går som vanleg
  • liggje på hjul
    køyre, springe like bak ein annan;
    lure like bak
  • slå hjul
    svinge kroppen sidelengs i ein boge heilt rundt med mellomlanding på hendene
  • stegl og hjul
    om eldre forhold: spiss stong og hjul som avretta forbrytarar vart lagde på
    • bli lagd på stegl og hjul

gevær

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med verje (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • i gevær
    med våpen;
    i full beredskap
  • presentere gevær
    gjere honnør med gevær
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra

akseltrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør trykk (3

Tyding og bruk

del av samla vekt av eit køyretøy som fell på kvar aksel (3, 1)

gir 3

substantiv inkjekjønn

Uttale

gir

Opphav

av engelsk gear, opphavleg ‘utstyr’; samanheng med gjere

Tyding og bruk

  1. tannhjulsmekanisme som overfører roterande rørsle frå ein aksel til ein annan og gjev utveksling, og som tillet varierande fart;
    Døme
    • setje bilen i femte gir;
    • sykkelen har tolv gir;
    • skifte gir

Faste uttrykk

  • få/setje ræva i gir
    få opp farten, skunde seg
    • få ræva i gir og kom!
    • set ræva i gir og få det unnagjort!

akselblad 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av aksel (2

Tyding og bruk

i botanikk: øyreblad

akselkopling

substantiv hokjønn

Opphav

av aksel (3

Tyding og bruk

maskindel som bind saman fleire akslar eller aksel og hjul

akson

substantiv inkjekjønn

Uttale

aksoˊn

Opphav

frå gresk ‘aksel’

Tyding og bruk

nervetrådnervecelle som fører impulsar ut frå cella;
jamfør dendritt

akselledd, aksleledd

substantiv inkjekjønn

akselled, aksleled

substantiv hankjønn

Opphav

av aksel (1

Tyding og bruk

ledd (1) i aksla

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • golvås
    • særleg: horisontal takbjelke
      • åsane ber taket;
      • mønsås
  2. det som noko sviv rundt;
    Døme
    • hjulås
  3. på plog: (horisontal) bom som går frå den bakre delen (med veltefjøl o a) fram til festet for dragkrafta
    Døme
    • plogås
  4. tverrtre som bind i hop meiane på slede, stytting, kjelke og liknande;
    tverrtre som bind i hop to skjæker;

utveksling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å utveksle
  2. mekanisk kraftoverføring frå ein roterande aksel til ein annan med samtidig endring av omdreiingsfarten
  3. høve mellom to omdreiingsfartar ved utveksling (2)
    Døme
    • stor, lita utveksling