kai
substantiv hankjønn eller hokjønn
Opphav
gjennom nederlandsk kaai, frå fransk quai; opphavleg frå keltisk ‘sandbanke, voll’Tyding og bruk
byggverk av tre eller betong for lasting og lossing av fartøy;
Døme
- skipet låg ved kai;
- klappe til kaia;
- dei la til ved kaia