Nynorskordboka
andøve
andøva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å andøvaå andøve | andøver | andøvde | har andøvd | andøv! |
| har andøvt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| andøvd + substantiv | andøvd + substantiv | den/det andøvde + substantiv | andøvde + substantiv | andøvande |
| andøvt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt andǿfaTyding og bruk
- halde ein båt roleg på ein stad mot vind og straum med årer eller propell
Døme
- éin fiska og éin andøvde
- rå med, makte, meistre;