Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 304 oppslagsord

slekte

slekta

verb

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

  • slekte på
    likne på (i utsjånad, natur e l)

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høyre til ei stor slekt;
    • møte slekt og vener
  2. Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt
  3. i biologi: underavdeling av familie (4) eller underfamilie, i regelen samansett av fleire nærståande arter, til skilnad frå art (3) og familie (4)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    i familie med, skyld

rotterumpe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. hale på ei rotte;
    jamfør rumpe (3)
  2. spiss stikksag
  3. plante i slekta Peperomia med tjukke, små blad og blomsterstandar som minner om ein rottehale

rotte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. altetande gnagar av slekta Rattus med spiss nase, utståande øyre og bortimot hårlaus hale
  2. brukt nedsetjande om listig eller ynkeleg person
    Døme
    • ho var ei sur og ufordrageleg rotte

Faste uttrykk

  • rottene forlèt det søkkande skipet
    (dårlege) vener sviktar og trekkjer seg unna når alt ser mørkt ut
  • ta rotta på

præriehund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nordamerikansk gnagar av slekta Cynomys i ekornfamilien som gjev frå seg ein gøyande lyd

prydnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • til ære og prydnad for slekta si

ris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rís n; frå gresk av orientalsk opphav

Tyding og bruk

  1. kornplante av slekta Oryza i grasfamilien;
    Oryza sativa
  2. korn av ris (1, 1)

Faste uttrykk

  • puffa ris
    riskorn kokte under trykk slik at dei har svolle ut og vorte sprø og lette

rips 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin; frå arabisk

Tyding og bruk

  1. busk i slekta Ribes i ripsfamilien
  2. raudt eller kvitt bær av rips (2, 1)

riske

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå slavisk

Tyding og bruk

skivesopp i slekta Lactarius som inneheld mjølkesaft

reseda

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av resedare ‘lindre, stille’

Tyding og bruk

plante av slekta Reseda med kvite eller grøngule blomstrar i klasar