Nynorskordboka
rips 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein rips | ripsen | ripsar | ripsane |
Opphav
gjennom mellomalderlatin; frå arabiskTyding og bruk
- busk av slekta Ribes i sildrefamilien
- kollektivt: raude eller kvite bær av rips (2, 1)