Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 188 oppslagsord

først 1, fyrst 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vere med frå førsten

først 2, fyrst 3

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei setning som uttrykkjer tid;
    så snart
    Døme
    • først eg snur meg, er ungen borte
  2. kvar gong, når
    Døme
    • det er vent først våren kjem
  3. dersom
    Døme
    • først eg berre våga, gjorde eg det
  4. sidan, ettersom
    Døme
    • først det er gjort, får det vere slik
  5. all den stund, når
    Døme
    • kvifor gjorde du det, først du lova å la vere

først 3, fyrst 4

adverb

Opphav

norrønt fyrstr, opphavleg superlativ av før (3; jamfør førre

Tyding og bruk

  1. tidlegast;
    før noko anna;
    i byrjinga
    Døme
    • først går vi på kafé, og så på kino;
    • aller først må vi pakke;
    • først på dagen
  2. ikkje før
    Døme
    • eg reiser først i morgon;
    • først no skjønar eg det
  3. Døme
    • du får bli ei stund når du først har reist så langt;
    • er ein først i form, går alt lett
  4. som den eller det første i rekkjefølgje
    Døme
    • lande med beina først;
    • stå først i rekkja;
    • kome først i mål

Faste uttrykk

  • den som kjem først til mølla, får først male
    den som er først ute, får noko først;
    det har fordelar å vere først ute
  • då først
    ikkje før
    • då først kunne eg tenkje klart
  • frå først til sist
    tvers gjennom, frå byrjing til slutt
    • det var ei fantastisk bok, frå først til sist
  • først av alt
    aller først; framfor alt
    • først av alt vil eg få takke alle som kom
  • først og fremst
    framfor alt, særleg
    • først og fremst må vi vere rolege
  • først som sist
    utan utsetjing
    • dei kan like godt seie sanninga først som sist
  • først til mølla
    brukt for å seie at den som er først ute, får noko først;
    jamfør den som kjem først til mølla, får først male
    • det er berre 200 billettar, så her gjeld det å vere først til mølla
  • no først
    ikkje før no
    • no først merka han at han var utsliten

rekkje 1, rekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med rekkje (3

Tyding og bruk

  1. ordna gruppe av like eller liknande einingar;
    Døme
    • stå oppstilt på rekkje;
    • lange rekkjer med bilar;
    • oppgåva føydde seg inn i rekkja av utfordringar
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som femner om fleire klasser (1
    Døme
    • virveldyr og leddyr er ulike rekkjer
  3. i matematikk: talrekkje med visse storleiksskilnader mellom ledda

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekkje
    talrekkje der differansen mellom to ledd som følgjer etter kvarandre, alltid er den same, til dømes 3, 6, 9, 12;
    til skilnad frå geometrisk rekkje
  • ei rekkje
    mange;
    ein heil del
    • kome med ei rekkje innvendingar
  • geometrisk rekkje
    talrekkje der kvotienten mellom kvart ledd og leddet føreåt er konstant, til dømes 3, 6, 12, 24;
    til skilnad frå aritmetisk rekkje
  • i første rekkje
    først og fremst
  • i/på rekkje og rad
    etter eller ved sida av kvarandre
    • elevane sit på rekkje og rad;
    • nye prosjekt kom i rad og rekkje
  • kome i andre rekkje
    ikkje vere like viktig som noko anna

i første rekkje

Tyding og bruk

først og fremst;
Sjå: rekkje

grukk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk; først teke i bruk av forfattaren Piet Hein

Tyding og bruk

kort dikt med satirisk eller humoristisk innhald

grovsortere

grovsortera

verb

Tyding og bruk

dele inn etter grove (3 kategoriar
Døme
  • først blir søknadene grovsorterte i to kategoriar

gruppesøksmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

søksmål som blir ført av eller mot fleire partar
Døme
  • gruppesøksmål må først godkjennast av retten

egoistisk

adjektiv

Tyding og bruk

som først og fremst tek omsyn til seg sjølv (eller vitnar om ei slik tilbøyelegheit);
Døme
  • ikkje ver så egoistisk!
  • ei egoistisk innstilling
  • brukt som adverb:
    • handle egoistisk

proton

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk protos ‘først’; jamfør proto- og -on

Tyding og bruk

partikkel med positiv elektrisk ladning i ein atomkjerne;
jamfør elektron og nøytron