Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 98 oppslagsord

fange 3

fanga

verb

Opphav

seint norrønt fanga, frå lågtysk; samanheng med fang og få (2

Tyding og bruk

  1. ta med fangstreiskap;
    setje fast, fakke, gripe, overmanne
    Døme
    • fange sel;
    • fange ein rømling
  2. i overført tyding: få tak i, gripe
    Døme
    • fange opp signal;
    • fange interessa hos nokon
Artikkelside

fange 1

substantiv hankjønn

Opphav

seint norrønt fangi, frå lågtysk; samanheng med fange (3

Tyding og bruk

  1. soldat som er teken av fienden
    Døme
    • ta nokon til fange;
    • utlevering av fangar
  2. fengsla person;
  3. i overført tyding: person, gruppering eller liknande som ikkje kan frigjere seg frå visse idear eller meiningar
    Døme
    • partiet er vorte ein fange av sin eigen politikk
Artikkelside

fange 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fang

Tyding og bruk

bør som ein kan bere i famnen
Døme
  • eit fange med høy
Artikkelside

glip

substantiv hankjønn

Opphav

av glipe (2

Tyding og bruk

  1. lang, smal opning;
    spalte, sprekk, splitt;
    Døme
    • kald vind sneik seg inn i glipen mellom jakka og skjerfet
  2. håv eller ruse brukt til å fange småfisk
Artikkelside

glefse 1

substantiv hokjønn

Opphav

av glefse (2

Tyding og bruk

saks (1, 2) til å fange dyr i
Døme
  • den eine foten sat fast i glefsa
Artikkelside

revesaks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

saks (1, 2) til å fange rev i;
Artikkelside

reveglefse

substantiv hokjønn

Opphav

av glefse (1

Tyding og bruk

saks (1, 2) til å fange rev i;
Artikkelside

merd

substantiv hankjønn

Uttale

mær

Opphav

norrønt merðr

Tyding og bruk

  1. slags teine
    Døme
    • ta fisken i merd
  2. garnpose eller håv som heng ned frå ei flytande ramme og blir brukt til å fange fisk med eller til å ha fisk gåande i
  3. innhegning for oppdrettsfisk
Artikkelside

politi 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk polis ‘by’; jamfør politikk

Tyding og bruk

  1. offentleg myndigheit som skal sørgje for å halde oppe lov og orden og etterforske og påtale lovbrot
  2. avdeling eller einskildperson som representerer politiet (2
    Døme
    • stutt tid etter var politiet på åstaden

Faste uttrykk

  • politi og røvar
    • barneleik der den eller dei som er politi, skal fange røvarane
      • ungane leikar politi og røvar
    • ordensmakt og lovbrytar
      • etterforskinga var eit kappløp mellom politi og røvar
  • ridande politi
    politi som utfører patruljering ridande på hest
Artikkelside

politi og røvar

Tyding og bruk

Sjå: politi, røvar
  1. barneleik der den eller dei som er politi, skal fange røvarane
    Døme
    • ungane leikar politi og røvar
  2. ordensmakt og lovbrytar
    Døme
    • etterforskinga var eit kappløp mellom politi og røvar
Artikkelside
Side 1 av 10