Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

spørre

verb

Opphav

norrønt spyrja, ‘følge spor, granske’

Betydning og bruk

vende seg til noen for å få avklart noe som er uvisst
Eksempel
- "hva gjør du?" spør han;
- hun spurte om veien;
- han har spurt om planene våre
be om informasjon, mening, råd, tillatelse eller lignende
Eksempel
- han spør om hjelp;
- hun spurte om han kunne gå fra bordet;
- han måtte spørre sjefen om fri;
- spør du meg, er dette den beste plata noensinne
stille spørsmål ved eksamen eller lignende
Eksempel
- han ble spurt om unionsoppløsningen til eksamen;
- læreren spør alle i leksa

Faste uttrykk

spør om
brukt forsterkende om noe overraskende og positivt;
gjett om, du kan tro at
spør om jeg var glad da jeg fikk brevet;
spør om han ble glad da han så hunden
spørre nytt
spørre etter nyheter
de spurte nytt om slektninger og kjentfolk
spørre og grave
spørre mye
ungene spurte og grov
spørre seg for
søke informasjon om;
få greie på;
forhøre seg
spørre seg fram
komme fram til et mål, et svar eller lignende ved å spørre andre
han spurte seg fram til busstasjonen
spørre seg selv
fundere på selv;
overveie, grunne på
jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket
spørre til råds
be om råd eller hjelp fra noen
hun spurte faren sin til råds
spørre ut
stille mange og grundige spørsmål om noe;
forhøre
aktor spurte ut vitnet;
da hun kom hjem, ble hun spurt ut av foreldrene

Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

en eller annen, et eller annet;
en bestemt;
visse, enkelte
Eksempel
- er det noen kiosk i nærheten?
- fins det noe svar?
- jeg har ikke vært der noen gang;
- hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
- har du noen som helst grunn til å klage?
- det bor også noen pensjonister i blokka vår
- brukt som substantiv:
  det er noe i veien med bilen;
  det hendte meg noe underlig i går;
  noen var enige, andre protesterte;
  det er noen som spør etter deg;
  hun synger så godt som noen;
  dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen);
hvilket som helst (annet);
enhver, ethvert;
alle
om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
en del, litt;
atskillig
Eksempel
- i noen grad;
- er 50 år noen alder?
- han har visst noe penger;
- det var da noen mennesker til stede;
- han er noen og førti år gammel;
- med noen rett kan en si det;
- det hjalp nok noe;
- han er ikke noe tess;
- jeg har aldri vært noe flink til å danse;
- har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
- for noen krefter hun har!
- for noe tull!

Faste uttrykk

det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en;
en nokså stor
han er noe av en skøyer;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
- en eller annen gang;
  noensinne
  har du noen gang angret?
- brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
  de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene

Artikkelside

hvilken

determinativ

Opphav

norrønt hvílíkr

Betydning og bruk

hva slags
Eksempel
- hvilke problemer tror du vil oppstå?
- nå vet du hvilke interesser som står på spill
hva for en eller et av et bestemt antall
Eksempel
- hvilket skonummer bruker han?
brukt i utrop
Eksempel
- hvilken dag!
innleder en leddsetning: hva for en eller et
Eksempel
- hun spør hvilke problemer som kan oppstå;
- jeg spør hvilket skonummer han bruker;
- du aner ikke hvilken dag det har vært i dag!

Artikkelside

spør om

Betydning og bruk

brukt forsterkende om noe overraskende og positivt;

gjett om, du kan tro at;

Se: spørre

Eksempel

spør om jeg var glad da jeg fikk brevet;
spør om han ble glad da han så hunden

Artikkelside

beskjed

substantiv hankjønn

Uttale

beskjeˊ

Opphav

av lavtysk bescheit, av bescheden ‘skjelne’,

Betydning og bruk

melding, opplysning, underretning
Eksempel
- få beskjed om noe;
- gi beskjed om noe;
- ta imot (en) beskjed til noen;
- legge igjen (en) beskjed til noen;
- vente på nærmere beskjed;
- nå vil jeg ha beskjed!
kjennskap (1), greie (1, 3)
Eksempel
- spør henne, for hun vet beskjed

Faste uttrykk

gi grei beskjed
si sin mening rett ut

Artikkelside

utspørrer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som spør;

intervjuer

Artikkelside

hvorfor

adverb

Betydning og bruk

av hvilken årsak
Eksempel
- hvorfor gjorde du det?
innleder en leddsetning
Eksempel
- han spør hvorfor hun gjorde det;
- jeg spurte hvorfor han ikke kom

Artikkelside

hvordan

adverb

Opphav

av lavtysk wodan, av wo ‘hvordan’ og dan, beslektet med don ‘gjøre’

Betydning og bruk

brukt til å innlede spørresetning: på hvilken måte;
hvorledes, åssen
Eksempel
- hvordan gikk det med deg til eksamen?
- hvordan redusere skadevirkningene?
brukt som adjektiv i spørresetning: av hvilken art eller type
Eksempel
- hvordan er han?
- hvordan er kostholdet ditt?
brukt til å innlede en indirekte spørresetning
Eksempel
- hun spør hvordan han er;
- jeg vet ikke hvordan det gikk til eksamen

Artikkelside

n-te, n.

adjektiv

Opphav

av n (

Betydning og bruk

i matematikk: ordenstall til n;
jamfør n (2, 1)
Eksempel
- forhøye et tall i n-te potens
i overført betydning: som har høy, men ubestemt tallverdi
Eksempel
- jeg spør deg for n-te gang

Artikkelside